I artikkelen drøftes spørsmålet om den norske idrettsmodellen er i utakt med tiden. Vi svarer ja på spørsmålet. Dette skyldes en utdatert måte å tenke idrett og politikk på. Det foreligger en ...kulturell fortelling – den norske idrettsmodellen – som hindrer innsikt i og forståelse for nye trender og endringer i befolkningens fysiske og idrettslige utfoldelse. Idrettsmodellen tar utgangspunkt i at idrett er for alle. Jo mer anlegg desto mer aktivitet, idrett er sunt, og toppidrett skaper breddeidrett. Modellen vektlegger også bestemte samarbeids- og finansieringsformer som både stimulerer og begrenser aktørenes handlingsrom. Forskning viser et annet bilde: et misforhold mellom idealer og realiteter – en modell i utakt med tiden. Vi stiller derfor spørsmålet om i hvilken grad den norske idrettsmodellen er egnet for dagens og morgendagens forhold. Om det offentliges mål og visjoner skal realiseres tilfredsstillende, bør andre samarbeidsformer og støtteordninger vurderes. Og en ny kulturell fortelling må utvikles på grunnlag av ny kunnskap om hvordan politikere tenker.
In Norway and Denmark a sports infrastructure has been established with considerable financial support from official authorities. These sports policies have meant that the number of sports facilities ...in the two countries is now among the highest in the world, and the range and geographical spread of facilities has given the population at large a greater opportunity to take part in sports. In the period of growth, organized sports had the privilege of influencing the standard of facilities and in many cases monopolizing their use, but in the 1990s, as participation in sport diversified, the issue of sports facilities became more controversial. Despite the relatively high number of sports installations in Scandinavia, the expansion in facilities has not kept pace with new sports movements and cultures. Many of the existing sports facilities are either outdated, mono-functional or built mainly for spectator sports.
Abstract
This chapter reviews the sociology of sport as a subdiscipline in the Scandinavian countries of Norway, Sweden, and Denmark. The review is based on analyses of central documents, scholarly ...contributions, as well as interviews with some key scholars in the field. The review describes both similarities and differences across the three countries. The sociology of sport as a subdiscipline and research field is a relatively new area. Among the decisive factors that prompted the field to grow were the expansion of higher education and the institutionalization of sport studies as an academic field during the 1970s. Each country today has approximately 15–20 scholars who identify themselves as sport sociologists. None of the Scandinavian countries have special research programs for research funding in the social sciences of sport, and the main funding derives mostly from the research resources linked to the scholars’ professorships/scholarships and external funding. The research trajectories of the field are mostly concentrated around areas like youth sport, participation studies, sport politics, and team sports. Besides scholars involved in gender studies and body culture, most of the key contributors also belong to these areas. Scholars make use of multifaceted theoretical and methodological approaches. One of the main future challenges of the research field is to maintain and strengthen its critical traditions against the strong influence from neoliberal sport management discourses.
Studien undersøker forskjeller i gutters og jenters treningsmotiver og hvorvidt de velger å delta i idrettslag, treningssentre eller egentrening. Tidligere forskning viser at ungdommens ...treningsmønstre går i retning av det modernitetsteoretikere betegner som individualisering. Det er i liten grad undersøkt hvordan denne individualiseringen er kjønnet. Artikkelens utgangspunkt er de landsrepresentative Ungdataundersøkelsene 2010-2018 med respondenter i aldersgruppen 13-18 år. Resultatene peker på et helseorientert, individualisert og kjønnsdelt treningsfelt. God helse er det mest vektlagte treningsmotivet, og dette er tydeligst for jenter som trener utenfor idrettslag. Å ikke forplikte seg til faste treninger er den viktigste begrunnelsen for å slutte i idrettslag, særlig for eldre tenåringsjenter. Mens konkurranse- og prestasjonsmotiver dominerer blant gutter med økende alder, avtar de for jenter. En høyere andel gutter enn jenter trener i idrettslag, mens jentene foretrekker kommersielle treningssentre. Med utgangspunkt i Giddens’ refleksivitetstese og Bourdieus habitusbegrep, diskuterer vi hvordan forskjeller i treningsmotiver kan forklares som uttrykk for kjønnede identitetsprosjekter og kjønnshabitus. Dette bidrar i neste omgang til å forstå kjønnsforskjeller i treningsorganisering.
Studien undersøker forskjeller i gutters og jenters treningsmotiver og hvorvidt de velger å delta i idrettslag, treningssentre eller egentrening. Tidligere forskning viser at ungdommens ...treningsmønstre går i retning av det modernitetsteoretikere betegner som individualisering. Det er i liten grad undersøkt hvordan denne individualiseringen er kjønnet. Artikkelens utgangspunkt er de landsrepresentative Ungdataundersøkelsene 2010-2018 med respondenter i aldersgruppen 13-18 år. Resultatene peker på et helseorientert, individualisert og kjønnsdelt treningsfelt. God helse er det mest vektlagte treningsmotivet, og dette er tydeligst for jenter som trener utenfor idrettslag. Å ikke forplikte seg til faste treninger er den viktigste begrunnelsen for å slutte i idrettslag, særlig for eldre tenåringsjenter. Mens konkurranse- og prestasjonsmotiver dominerer blant gutter med økende alder, avtar de for jenter. En høyere andel gutter enn jenter trener i idrettslag, mens jentene foretrekker kommersielle treningssentre. Med utgangspunkt i Giddens’ refleksivitetstese og Bourdieus habitusbegrep, diskuterer vi hvordan forskjeller i treningsmotiver kan forklares som uttrykk for kjønnede identitetsprosjekter og kjønnshabitus. Dette bidrar i neste omgang til å forstå kjønnsforskjeller i treningsorganisering.
Friluftsliv ist vor allem ein norwegisches Phänomen, das dort, aber auch in anderen skandinavischen Ländern, zu allen Jahreszeiten betrieben wird. Eine umfassende Übersetzung des Begriffes ...Friluftsliv gibt es nicht, doch lässt er sich mit Erlebnispädagogik und Outdoor Education in Verbindung bringen. Friluftsliv ist mehr noch als ein pädagogisches Konzept zu verstehen, bei dem es um den Aufenthalt in der Natur, Gemeinschaft und Selbstfindung geht. Dieses Konzept versucht das deutsch-norwegische Autorenteam aufzuzeigen und zu erläutern.
In einem ersten Teil wird Friluftsliv in seiner Entstehungsgeschichte, aber auch unter gesellschaftspolitischen und pädagogischen Perspektiven betrachtet. Der zweite Teil ist praxisorientiert und zeigt die unterschiedlichsten Aktivitäten, die als Friluftsliv betrieben werden können. Es werden zudem praktische Tipps zur Durchführung, auch in Deutschland, gegeben.
Friluftsliv ist vor allem ein norwegisches Phänomen, das dort, aber auch in anderen skandinavischen Ländern, zu allen Jahreszeiten betrieben wird. Eine umfassende Übersetzung des Begriffes ...Friluftsliv gibt es nicht, doch lässt er sich mit Erlebnispädagogik und Outdoor Education in Verbindung bringen. Friluftsliv ist mehr noch als ein pädagogisches Konzept, bei dem es um den Aufenthalt in der Natur, Gemeinschaft und Selbstfindung geht. Dieses Konzept versucht das deutsch-norwegische Autorenteam aufzuzeigen und zu erläutern. In einem ersten Teil wird Friluftsliv in seiner Entstehungsgeschichte, aber auch unter gesellschaftspolitischen und pädagogischen Perspektiven betrachtet. Der zweite Teil ist praxisorientiert und zeigt die unterschiedlichsten Aktivitäten, die als Friluftsliv betrieben werden können. Es werden zudem praktische Tipps zur Durchführung, auch in Deutschland, gegeben. Verl.-Info.
PDF
