Sammendrag De siste årene har det blitt økende interesse for bruk av psykedeliske stoffer. Men det er få samfunnsvitenskapelige og kvalitative studier av bruk av slike stoffer i en illegal kontekst. ...Vi har intervjuet 50 norske brukere av psykedelika. Jeg beskriver bruksmåter og motivene for bruken og hva de opplever under de såkalte «reisene» i denne artikkelen. Teoretisk trekker jeg på blant annet psykoanalytikeren Ola Raknes, teologen Kristian Schjelderup og sosiologen Émile Durkheim samt andre studier av såkalt hellige eller mystiske erfaringer. Tidligere forskning viser at mange synes det er vanskelig å finne dekkende ord for å beskrive slike erfaringer, men at de ofte er forbundet med en opplevelse av å frikobles fra tid og rom. Noen opplever å bli en del av «eksistensens innerste» eller «verdensaltet». Noen forskere hevder at erfaringene har et universelt preg, mens andre mener at de er formet av en konkret historisk kontekst. Funnene våre tyder på at bruken av psykedelika har hatt svært stor betydning i deltakernes liv, og de kan fruktbart belyses ved hjelp av litteratur om mystisisme. Imidlertid var fortellingene også rike på dagsaktuelle temaer som økologi, klima og «grønne» verdier. Kanskje har vi avdekket universelle aspekter i de psykedeliske erfaringene, men de formes også av konkret historisk kontekst. Uro over en truet natur ligger i kjernen av disse erfaringene hos mange brukere av psykedelika.
Abstract
Drug dealing is widespread in all sectors of society but is still studied predominantly in disadvantaged urban areas. We identify three main pathways to drug dealing based on qualitative ...interviews with middle- and upper-class individuals in Oslo, Norway. First, problems in the family and school and a lack of belonging in affluent neighbourhoods intersected with drug use and eventually led to recruitment into the illegal drug economy. Second, criminal entrepreneurship developed among relatively disadvantaged people who dealt drugs in an affluent low-risk context. Third, dealing emerged from involvement in drug liberalization and medical marihuana countercultures. The first pathway is similar to trajectories in disadvantaged urban areas, while the others reveal the importance of studying drug dealing in the upper layers of society.
Abstract
Fights are widespread in society, but for most people it happens once or twice and is not part of a consistent pattern or lifestyle. Using a narrative criminological framework, we study the ...stories of violence among people who otherwise seldom engage in violent behaviour. The young Norwegians we interviewed, emphasized that their fights emerged as a response to insults, was fuelled by drinking and could be exciting. Participants had negative evaluations of their fights, took the blame for them, talked down their importance and self-critically used humour to ridicule their involvement. Our study demonstrates the shortcomings of subcultural and neutralization theories when it comes to understanding violent behaviour among those who rarely engage in it.
ABSTRACT
Aim To examine the association between cannabis use during adolescence and young adulthood, and subsequent criminal charges.
Methods Data were obtained from the Young in Norway ...Longitudinal Study. A population‐based sample (n = 1353) was followed from 13 to 27 years of age. Data were gathered on cannabis use, alcohol consumption and alcohol problems, and use of other illegal substances such as amphetamines, cocaine and opiates. In addition, extensive information on socio‐demographic, family and personal factors was collected. This data set was linked to individual‐level information from official Norwegian crime statistics.
Findings We found robust associations between cannabis use and later registered criminal charges, both in adolescence and in young adulthood. These associations were adjusted for a range of confounding factors, such as family socio‐economic background, parental support and monitoring, educational achievement and career, previous criminal charges, conduct problems and history of cohabitation and marriage. In separate models, we controlled for alcohol measures and for use of other illegal substances. After adjustment, we still found strong associations between cannabis use and later criminal charges. However, when eliminating all types of drug‐specific charges from our models, we no longer observed any significant association with cannabis use.
Conclusions The study suggests that cannabis use in adolescence and early adulthood may be associated with subsequent involvement in criminal activity. However, the bulk of this involvement seems to be related to various types of drug‐specific crime. Thus, the association seems to rest on the fact that use, possession and distribution of drugs such as cannabis is illegal. The study strengthens concerns about the laws relating to the use, possession and distribution of cannabis.
Bruk av illegale rusmidler forbindes ofte med lav sosial klasse og belastede områder i store byer. Det er derfor et paradoks at ungdommers bruk av cannabis, det mest utbredte illegale rusmiddelet i ...Norge, er høyere i velstående Oslo vest enn i Oslo øst. Få studier belyser hvorfor og hvordan ungdommer fra slike områder bruker cannabis. I artikkelen viser vi hvilke former for cannabisbruk som aksepteres, og hvilke som sanksjoneres negativt blant ungdom fra Oslo vest. Data er kvalitative intervjuer med 20 ungdommer, alle med høy sosioøkonomisk bakgrunn og erfaringer med cannabis. Vi bruker et Bourdieu-inspirert teoretisk rammeverk hvor begrepet «ease» er sentralt, samt teori om symbolske grenser og kjønn. Bruken av cannabis blir regulert av et restriktivt sett normer ved at den (1) må foregå sammen med andre og ikke når ungdommene er alene; (2) det må skje «for gøy», ikke fordi de «trenger det»; (3) og de må ikke bruke stoffet for ofte. Gjennom normsettet etableres symbolske grenser til en stereotyp og avvikende «stoner-identitet». Funnene speiler ungdommenes klasseposisjon, hvor selvsikkerhet og ease er viktig i møtet med noe som har potensial til å bli assosiert med både kriminalitet og sosial marginalitet. Kjønnsspesifikke normer legger føringer på bruken av cannabis. Jentenes bruk innen maskulint definerte kontekster kan gi dem en opplevelse av frihet og åpne for en mer kompleks femininitet. Guttene iscenesetter en «mykere maskulinitet» på en annen måte enn ved hard drikking.
Nederlag for rusreformen? Pedersen, Willy; Røgeberg, Ole; Holst, Cathrine
Tidsskrift for samfunnsforskning,
04/2023, Letnik:
64, Številka:
2
Journal Article
Recenzirano
Odprti dostop
Rusreformutvalget ble nedsatt av Solberg-regjeringen i 2018 og anbefalte å avkriminalisere bruk av narkotika. Vi plasserer reformforslaget i en historisk kontekst og belyser debatten med vekt på ...hvordan forskning ble brukt i prosessen. Materialet er høringsuttalelsene som ble levert inn (N = 247). Norsk narkotikapolitikk er tuftet på visjonen om et harmonisk samarbeid mellom helse, sosial og justis. Forskere fra «den samfunnsvitenskapelige opposisjonen» advarte imidlertid fra 1970-tallet mot kriminaliseringens kostnader som tvangsmiddelbruk og stigmatisering. Men kritikken fikk først politisk kraft da brukerorganisasjonene vokste frem etter år 2000. I høringsrunden var tvang og stigmatisering begrunnelser for reform fra brukerorganisasjonene. Politiet og påtalemyndigheten var negative til reformen, som de mente kunne bidra til økt bruk av narkotika. Reformtilhengerne hevdet at kriminaliseringens forebyggende effekt var for usikker til å rettferdiggjøre kriminaliseringen, gitt de negative konsekvensene for brukerne. Motstanderne mente at usikkerheten talte imot å avvikle kriminaliseringen, gitt muligheten for økt bruk – en bekymring som ofte er underbygget med henvisning til forskere ved Folkehelseinstituttet. Det var få referanser til forskning rundt kriminaliseringens kostnader av den typen den samfunnsvitenskapelige narkotikaopposisjonen i sin tid sto for. Derimot støttet de som ønsket reform seg til uttalelser fra ulike FN-organer, som Verdens helseorganisasjon, samt Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.
Abstract Research on teenage pregnancy and abortion has primarily focused on socio-economic disadvantage. However, a few studies suggest that risk of unwanted pregnancy is related to conduct disorder ...symptoms. We examined the relationship between level of conduct disorder symptoms at age 15 and subsequent pregnancy, child-birth and abortion. A population-based, representative sample of Norwegian adolescent girls ( N = 769) was followed from early adolescence until their mid-20s. Even with control for socio-demographic and family variables, conduct disorder symptoms at age 15 were strongly associated with pregnancy in the 15–19 age group, and a weaker association persisted in the 20–28 age group. Similar results were obtained for abortions, but here a strong relationship with conduct disorder symptoms was found even after age 20. After adjustment, no significant association between conduct disorder symptoms and subsequent child-birth was observed. More targeted preventive programmes aimed at girls with conduct disorder symptoms may be warranted.
Street capital Sandberg, Sveinung; Pedersen, Willy
10/2009
eBook
'Street capital' introduces the worlds of young black men dealing cannabis at a drug scene called The River in Oslo, Norway. The lives of these men are structured by a huge and complex cannabis ...economy and they are involved in fights, robberies and substance abuse. They lack jobs and education, and many of them do not have family or close friends, yet they do have 'street capital': the knowledge, skills and competence necessary to manage life on the streets.
Centred on this concept of 'street capital', this unique book presents a new theoretical framework - inspired by and expanding on the work of Pierre Bourdieu, the French sociologist - for understanding street cultures. It is based on extensive fieldwork and repeated in-depth interviews with dealers aged between 15 and 30, which explore themes including marginalisation, discrimination, cannabis dealing and drug use, violence, masculinity, hip-hop culture, experiences with the welfare system, and issues of immigration and racism. The book also analyses the discursive practice of marginalised people on the street and identifies the narratives by which these young men live.
Oslo, the capital of Norway, is situated in a North European cool climate zone. We investigate the effect of weather on the overall level of crime in the city, as well as the impact of different ...aspects of weather (temperature, wind speed, precipitation) on the spatial distribution of crime, net of both total level of crime, time of day and seasonality. Geocoded locations of criminal offences were combined with data on temperature, wind speed, and precipitation. Generalized Additive Models (GAMs) allowed us to map level of and the spatial distribution of crime, and how it was impacted by weather, in a more robust manner than in previous studies. There was slightly more crime in pleasurable weather (i.e. low precipitation and wind speed and high temperatures). However, neither temperature, precipitation nor wind speed impacted the spatial distribution of crime in the city.
Forskere har kartlagt såkalte stressorer, men få har undersøkt hvordan de formes av klasse og sosial kontekst. Vi spør: Hvordan utvikles skolerelatert stress i to svært ulike skolemiljøer i Oslo? ...Skole K som konnoterer «kulturell» er en sentrumskole med høyt karaktersnitt og foreldre med svært mye kulturell kapital. Skole Ø som konnoterer «økonomisk», på Oslos velstående vestkant, har middels karakternivå og foreldre med uvanlig mye økonomisk kapital. Vi bruker surveystudien Ung i Oslo, kvalitative intervjuer og fotos tatt med mobilappen MittBlikk, hvor skoleungdommene har tatt bilder av hverdagslivet sitt. For alle ungdommene er skolen viktigste kilde til stress, men stress genereres på helt ulike måter. På K er det høyt press for å oppnå gode karakterer. Mange plages av dette, og psykosomatiske plager er utbredt, men skolemiljøet berømmer mangfold og oppleves som støttende. På Ø er ikke kravet om høye prestasjoner noen viktig kilde til stress. Skolen er tilsynelatende sosiokulturelt homogen, men i realiteten preget av sosiale koder, stil og klesdrakt med røtter i velstående Oslo vest. Manglende inkludering i de viktige sosiale nettverkene er en avgjørende kilde til stress. Vi konkluderer med at det er en tydelig meningsdimensjon i stresserfaringen. Stressorene formes av det som bedømmes som viktig for å lykkes i henholdsvis de kulturelle og økonomiske delene av den øvre middelklassen. Miljøer med mye kulturell kapital vektlegger prestasjoner og meritokratiske verdier. I miljøer med mye økonomisk kapital ser det ut til å handle om sosial kapital, klassespesifikke koder for tilhørighet, stil og inkludering i viktige sosiale nettverk. Begge steder synes stress å bli resultatet av problemer og gnisninger innenfor det sosiale feltet som bedømmes som viktigst.
PDF
