Provider: - Institution: - Data provided by Europeana Collections- 16 p. ; 15 cm- All metadata published by Europeana are available free of restriction under the Creative Commons CC0 1.0 Universal ...Public Domain Dedication. However, Europeana requests that you actively acknowledge and give attribution to all metadata sources including Europeana
Tradisjonelt har det norske genussystemet blitt karakterisert som lite transparent. Et viktig spørsmål er om språkbrukere likevel kan være sensitive til visse egenskaper ved substantiver og bruker ...disse produktivt når de tildeler genus til ukjente ord. I denne artikkelen undersøker vi eksperimentelt språkbrukeres sensitivitet til fonologiske egenskaper som vi har identifisert gjennom korpusundersøkelser. Denne artikkelen formidler resultater fra to studier som begge fokuserer på forholdet mellom hankjønn som standardverdi (default) for genus i norsk og sensitivitet til et substantivs endelse når det gjelder genustilordning. Generelt finner vi at hankjønn står i en særstilling og har en klar posisjon som standardverdi, men samtidig ser vi en effekt av fonologiske egenskaper. I studie 1 avdekker vi dessuten at eksperimentell metode kan ha betydning for resultatene, noe vi derfor kontrollerer for i studie 2.
Artiklen formidler et undervisningseksperiment om analytisk musiklytning, hvis hensigt var at styrke kandidatstuderendes kompetencer indenfor kvalitative forsknings- og dataindsamlingsmetoder. Data ...om eksperimentet stammer fra egen undervisningsportfolio og et kvalitativt spørgeskema til de deltagende studerende, og de analyseres i et sociokulturelt og æstetisk læringsperspektiv. Eksperimentet byggede på en antagelse om, at kvalitative forskningsmetoder udnytter en grundlæggende menneskelig erkendelsesform, der går gennem sanserne: når man interviewer, lytter man og bruger hørelsen som udgangspunkt for at forstå det andet menneske, når man observerer, ser man og bruger synet for at forstå omgivelserne. Dette aspekt af den kvalitative forskningstilgang opleves af de studerende som vanskelig og udfordrende. Derfor gik eksperimentet ud på at rette de studerendes opmærksomhed mod forskellen mellem at lytte/se på den ene side og fortolke det hørte/sete på den anden. Resultaterne peger på, at musiklytning ud fra musikanalytiske principper støttede de studerende i denne skelnen, og at musik, qua sin lidt ’fremmede’ tilstedeværelse i undervisningsrummet muliggjorde refleksioner over det at finde mening i ukendte empiriske kontekster.
The article discusses a teaching experiment that uses music analysis as a way to strengthen graduate students' skills in qualitative research and data collection methods. Data from the experiment derives from each student’s own teaching portfolio and responses to a qualitative questionnaire given to participating students. The data is analysed in a socio-cultural and aesthetic learning perspective. The experiment was based on the assumption that qualitative research methods utilize a basic human way of building knowledge: During an interview, the interviewer begins by listening to the interviewee in order to understand that person, while during an observation the observer watches to understand the environment. This aspect of the qualitative research approach is often experienced as challenging and problematic by the students. Therefore, the intention with the experiment was to direct the students' attention to the difference between listening/watching on the one hand and interpreting what was heard/seen on the other. The results suggest that listening to music by means of music analytical principles supported the students in making this distinction. In addition, music, by virtue of its ’foreign’ presence in the classroom, provided the students with opportunities to reflect on how to create meaning in unfamiliar empirical contexts.
Artiklen formidler et undervisningseksperiment om analytisk musiklytning, hvis hensigt var at styrke kandidatstuderendes kompetencer indenfor kvalitative forsknings- og dataindsamlingsmetoder. Data ...om eksperimentet stammer fra egen undervisningsportfolio og et kvalitativt spørgeskema til de deltagende studerende, og de analyseres i et sociokulturelt og æstetisk læringsperspektiv. Eksperimentet byggede på en antagelse om, at kvalitative forskningsmetoder udnytter en grundlæggende menneskelig erkendelsesform, der går gennem sanserne: når man interviewer, lytter man og bruger hørelsen som udgangspunkt for at forstå det andet menneske, når man observerer, ser man og bruger synet for at forstå omgivelserne. Dette aspekt af den kvalitative forskningstilgang opleves af de studerende som vanskelig og udfordrende. Derfor gik eksperimentet ud på at rette de studerendes opmærksomhed mod forskellen mellem at lytte/se på den ene side og fortolke det hørte/sete på den anden. Resultaterne peger på, at musiklytning ud fra musikanalytiske principper støttede de studerende i denne skelnen, og at musik, qua sin lidt ’fremmede’ tilstedeværelse i undervisningsrummet muliggjorde refleksioner over det at finde mening i ukendte empiriske kontekster. The article discusses a teaching experiment that uses music analysis as a way to strengthen graduate students' skills in qualitative research and data collection methods. Data from the experiment derives from each student’s own teaching portfolio and responses to a qualitative questionnaire given to participating students. The data is analysed in a socio-cultural and aesthetic learning perspective. The experiment was based on the assumption that qualitative research methods utilize a basic human way of building knowledge: During an interview, the interviewer begins by listening to the interviewee in order to understand that person, while during an observation the observer watches to understand the environment. This aspect of the qualitative research approach is often experienced as challenging and problematic by the students. Therefore, the intention with the experiment was to direct the students' attention to the difference between listening/watching on the one hand and interpreting what was heard/seen on the other. The results suggest that listening to music by means of music analytical principles supported the students in making this distinction. In addition, music, by virtue of its ’foreign’ presence in the classroom, provided the students with opportunities to reflect on how to create meaning in unfamiliar empirical contexts.
Er danskerne så lykkelige? Lolle, Henrik; Andersen, Jørgen Goul
Metode & Forskningsdesign,
07/2013
Journal Article
Recenzirano
Odprti dostop
Forskning i lykke og livstilfredshed, eller subjective well-being, er i de seneste år nærmest eksploderet, og parallelt hermed har der været en stærkt stigende politisk interesse i begrebet, ikke ...mindst i nationale sammenligninger af lykke- og tilfredshedsniveau. Men kan vi nu også stole på disse sammenligninger, der i øvrigt som hovedregel har placeret Danmark i toppen af rangstigen eller meget tæt på? Det er notorisk, at selv ganske små omformuleringer af surveyspørgsmål og -svar kan resultere i ganske betydelige forskelle i svarmønstre, så det er nærliggende, at en del af landeforskellene i lykke og tilfredshed vil kunne henføres til oversættelsesproblematikker. Artiklen undersøger dette nøjere via et surveyeksperiment blandt danske universitetsstuderende. Resultaterne viser ret entydigt, at der er noget på færde med sproget. Resultaterne følger nemlig ret nøje de på forhånd opstillede hypoteser, herunder ikke mindst at tilfredshed virker som en magnet på danskere, samt at ordet ”lykkelig” er et stort ord, som man varer sig lidt imod at tage i sin mund set i forhold til det engelske ord ”happy”.
Jeppe Kristensen portrætterer Fix&Foxy - det er en form for selvportræt af ni års samarbejde mellem forfatteren selv, Tue Biering og en række andre - og han forsøger at bestemme ledemotivet i dette ...samarbejde, med fokus på hvordan Fix&Foxys's forestillingseksperimenter interagerer med det "store etiske eksperiment, vi kalder virkeligheden"
