Faksimile av avisutklipp fra Aftenposten 27. august 1990, der overskriften er «Alta var unødvendig». Det refereres til et utsagn fra Gro Harlem Brundtland, som i kraft av sin posisjon som norsk ...statsminister fra 1981 hadde vært en sentral pådriver for denne saken. Hun hadde gjort politisk karriere i Arbeiderpartiet, og blant annet vært miljøvernminister i en periode da partiets slagord på dette feltet var det tvetydige, i mange sammenhenger uforenlige «vekst og vern». I Alta-saken var det vekstambisjonene og ambisjonene om å unngå en varslet energikrise som ble viktigst for Brundtland og hennes regjering. I dette avissitatet innrømmer hun at holdningene var basert på gale prognoser.
Ei kort orientering om Alta-saken finnes under fanen «Oppysninger».
Faksimile av avisutklipp fra Aftenposten 27. august 1990, der overskriften er «Alta var unødvendig». Det refereres til et utsagn fra Gro Harlem Brundtland, som i kraft av sin posisjon som norsk statsminister fra 1981 hadde vært en sentral pådriver for denne saken. Hun hadde gjort politisk karriere i Arbeiderpartiet, som hadde «vekst og vern» som sine slagord. I Alta-saken var det vekstambisjonene og ambisjonene om å unngå en varslet energikrise som ble viktigst for Brundtland og hennes regjering. I dette avissitatet innrømmer hun at holdningene var basert på gale prognoser.
Alta-saken var en var en meget omstridt vannkraftutbyggingssak, der det ikke bare stod strid om miljømessige konsekvenser, men også om forholdet mellom storsamfunnets energibehov og samiske reindriftsinteresser, og mellom sentrum og periferi i det norske samfunnet. De første planene ble lansert i 1968. De møtte mye kritikk, og i 1973 ble det dannet et «Alta-utvalg» som skulle arbeide for bevaring av vassdraget. Samme år ble planene om å demme ned den overveiende samiske bygda Máze (Masi) tatt ut av planene. De samiske organisasjonene Norske samers riksforbund (Norgga Sámiid Riikkasearvi) og Norske reindriftssamers landsforbund (Norgga Boazosápmelaččaid Riikkaseavi) var likevel imot prosjektet, og også kommunestyrene i Alta (Áltá) og Kautokeino (Gouvdageaidnu) gikk imot utbygginga. I naturvernkretser ble det pekt på Altaelvas betydning som lakseelv, det rike plante- og dyrelivet i utbyggingsområdet og vassdragets betydning for jordbruket og lokalklimaet i området. I 1978 ble verneinteressene organisert i «Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeino-vassdraget». Den fikk stor folkelig oppslutning, men det hindret ikke at Stortinget vedtok å bygge et kraftverk med en 110 meter høy demning ved Šávču. Fra 1979 forsøkte Folkeaksjonen å stanse utbygginga gjennom sivil ulydighet i anleggsområdet, og det ble arrangert en sultestreik foran stortingsbygningen, som fikk stor medieoppmerksomhet, og høstet en del negative reaksjoner fra utlandet. Prosjektet brakt inn i rettsvesenet. I 1980 kom det en dom fra Alta herredsrett som var kritisk til saksbehandlinga, men som likevel fastslo at utbygginga var lovlig. Dermed kunne anleggsarbeidene, som ble midlertidig stanset i 1979, satt i gang igjen vinteren 1981. Dette utløste nye aksjoner, men demonstrantene var ikke så mange vinterstid, og anleggsarbeidene fortsatte. I 1982 erklærte Høyesterett at utbygginga var lovlig.
Saken fikk imidlertid konsekvenser. I 1987, samme år som demningen sto ferdig, fikk man en egen grunnlovsparagraf om samisk språk og kultur, og i 1989 ble Sametinget åpnet.
Denne avisnotisen fra Aftenposten ble reprodusert av Norsk skogmuseums fotograf Bård Løken i 2017, fordi han på dette tidspunktet bisto NVEs museumsordning i et utstillingsprosjekt der man ønsket å sette søkelys på Norges mest omstridte kraftutbyggingsprosjekt.
Faksimile av førstesida på «Norsk Landmandsblad» nr. 46 (utgitt 18. november) 1927. Under publikasjonens «hode» er det montert et fotografi. Fotografiet er tatt i en lysning i barskogen, vinterstid. ...Vi ser to dølahester, den ene forspent et drag som tilsynelatende er brukt til å slepe tømmerstokker fram til lunneplassen. Bak dette draget ser vi en arbeidskledd tømmerkjører med en kjettingstump i handa. Den andre hesten (til høyre i bildet) sto antakelig og kvilte, uten drag eller eventuelt slederedskap. Fotografiet er verken utstyrt med tittel eller fotografkreditering, men samme motiv på en tidligere utgivelse av samme tidsskrift (Norsk Landmandsblad nr. 47 1925) har fått tittelen «Tømmerlunnene lægges op». Der har fotografiet knyttet til signaturen «O.L.». Disse initialene refererer til muligens Ole Hansen Løken (1860-1924), gardbruker på eiendommen Østre Løken i Ringsaker og tømmermerker på sine hjemtrakter. Under fotografiet er det ei rektangulær ramme med reklame for kvernmodellen «Gyro» og treskeverket «Aaby». Begge de to produktene er avbildet som strektegninger. Gyro-kverna besto av et trestativ med ei rektangulær blikktrakt øverst og kvernsteiner under, antakelig beregnet på reimdrift. Treskeverket var lagd av tre med slitedeler av jern. Annonsen omtaler produktene slik: «GYRO KVERNEN maler Deres korn og mais i den finhet De ønsker. Den er uovertruffen i maleevne, let skjøtsel og gang, kan reguleres efter den motor De har, og da den er billig i indkjøp og ikke mindst i kraftforbruk, betaler den sig snart – 3 av disse kverner er prøvet paa Maskinprøveanstalten, Aas, med glimrende resultat og en 700 m.m. kvern blev efter prøven kjøpt av gaardsbruket. Tusenvis i bruk over hele verden. AABY dobbeltrensende treskeverk med S. K. F. kulelagere, saavel paa cylinder som rysteaksel er det fordelagtigste og mest økonomiske verk, takket være fabrikkens 60-aarige erfaring. Intet andet verk gaar saa let og saa lunt som AABY, det kræver derfor liden strøm. Leveres ogsaa franco Trondhjem, Bergen, Stavanger.» Annonsen ble innrykket av landbruksmaskinfirmaet «Henriksen & Honne» i Nygata i Oslo. Norsk Landmandsblad var et fagtidsskrift for jord- og skogbrukere, som ble utgitt første gang i 1882. I 1935 ble Landmandsbladet slått sammen med «Ukeskrift for Landbruk og Pelsdyravl» og fikk nytt navn, «Norsk Landbruk».
Dette er ett av flere tidsskrifter pensjonert lektor Knut Borg lot Norsk Skogmuseum låne høsten 2014 med sikte på avfotografering av oppslag med tydelig tilknytning til skogbruket. Tidsskriftene leveres tilbake til eier etter skanning av de nevnte oppslagene.
Faksimile av førstesida på «Norsk Landmandsblad» nr. 14 (utgitt 9. april) 1926. Under publikasjonens «hode» (tittelfelt) er det montert et fotografi, som har fått tittelen «Dagens billede.» ...Fotografiet er tatt på ei åpen snødekt flate, antakelig et islagt fløtingsvassdrag. Vi ser en frakkekledd tømmermåler (til venstre) og seks «påslagere», som påfører nymålte tømmerstokker kjøpernes merkesymboler ved hjelp av merkeøkser. Til venstre i bakgrunnen ser vi et bergrikt lende med spredt buskvegetasjon, til høyre bebyggelse omgitt av snødekte jorder. Fotografiet skal være tatt av signaturen «O.L.», muligens Ole Hansen Løken (1860-1924). Han var gardbruker på eiendommen Østre Løken i Ringsaker og tømmermerker på sine hjemtrakter. Under fotografiet er det ei rektangulær ramme med reklame for 1924-modellen av Alfa-Lavals separator for mjølkeprodukter. Annonsen består av to grafiske bilder av sepratoren med en mellomliggende tekst: «ALFA-LAVAL 1924 aars model er langt foran alle andre. Har ny slagtæller, der sikrer riktig hastighet og dermed skarpeste renskumming. Har forbedret helt ufeilbar automatisk smøring. Har ny forbedret halslagerkonstruktion. Halvslager: praktisk, uslitelig. Fjæren: myk fjæring, stor holdbarhet. Forlang brochyre over 1924 aars model før De gaar til anskaffelse av ny separator.» Annonsen ble innrykket av firmaet «Landbruk Nasjonalaktieselskap», som hadde utsalg i Oslo, Trondheim, Florø og Sandnes. Norsk Landmandsblad var et fagtidsskrift for jord- og skogbrukere, som ble utgitt første gang i 1882. I 1935 ble Landmandsbladet slått sammen med «Ukeskrift for Landbruk og Pelsdyravl» og fikk nytt navn, «Norsk Landbruk».
Dette er ett av flere tidsskrifter pensjonert lektor Knut Borg lot Norsk Skogmuseum låne høsten 2014 med sikte på avfotografering av oppslag med tydelig tilknytning til skogbruket. Tidsskriftene leveres tilbake til eier etter skanning av de nevnte oppslagene.
Faksimile av førstesida på «Norsk Landmandsblad» nr. 7 (utgitt 19. februar) 1926. Under publikasjonens «hode» (tittelfelt) er det montert et fotografi, som har fått tittelen «Tømmerkjøring.» ...Fotografiet er tatt på ei åpen snødekt flate, muligens et islagt fløtingsvassdrag. Vi ser en dølahester som er forspent en slede, muligens en «rustning», som er brukt til å kjøre barkete tømmerstokker fra ei lunne i skogen til dette leveringsstedet, der det seinere skulle måles og merkes av representanter for tømmerkjøperen før isen gikk og fløtinga kunne starte. Fotografiet skal være tatt av signaturen «O.L.», muligens Ole Hansen Løken (1860-1924), gardbruker på eiendommen Østre Løken i Ringsaker og tømmermerker på sine hjemtrakter. Under fotografiet er det ei rektangulær ramme med reklame for «Manioka», et mjøl som ble brukt som kraftfôr i produksjonen av svinekjøtt. I annonsen heter det at «Manioka har særlig faat fortjent ry som grisemel. Det er billigere og bedre end mais og gir fastere flesk.» Annonsen ble innrykket av firmaet «Schee & Aas» i Oslo. Norsk Landmandsblad var et fagtidsskrift for jord- og skogbrukere, som ble utgitt første gang i 1882. I 1935 ble Landmandsbladet slått sammen med «Ukeskrift for Landbruk og Pelsdyravl» og fikk nytt navn, «Norsk Landbruk».
Dette er ett av flere tidsskrifter pensjonert lektor Knut Borg lot Norsk Skogmuseum låne høsten 2014 med sikte på avfotografering av oppslag med tydelig tilknytning til skogbruket. Tidsskriftene leveres tilbake til eier etter skanning av de nevnte oppslagene.
