Faksimile av førstesida på «Norsk Landmandsblad» nr. 14 (utgitt 9. april) 1926. Under publikasjonens «hode» (tittelfelt) er det montert et fotografi, som viser to hester, forspent hver sin «rustning» ...(også kalt «bukk og geit»), todelte sleder med barket tømmer på. Da dette fotografiet ble tatt sto hestene og de to tømmerkjørerne stille og poserte for fotograven. Bildet er tatt på ei snødekt flate i forholdsvis glissen granskog, antakelig i fjellskog. Dette fotografiet har verken tittel eller informasjon om opphavsperson, men i 1920-åra publiserte Norsk Landmandsblad flere fotografier med signaturen «O.L.», muligens Ole Hansen Løken (1860-1924). Han var gardbruker på eiendommen Østre Løken i Ringsaker og tømmermerker på sine hjemtrakter. Under fotografiet er det ei rektangulær ramme med reklame for grøpe- og finmalingskverna «Gyro». I hjørnet øverst til venstre i annonseramma ser vi ei strektegning av kverna, som sto på et trestativ og hadde ei trakt for påføring av korn i toppen og kvernsteiner under. Størstedelen av annonsevolumet er imidlertid viet et sitat fra en test maskinprøveanstalten ved «Aas Landbrukshøiskole» («Norges Landbrukshøiskole») hadde foretatt. Annonsen ble innrykket av firmaet «Henriksen & Honne» i Nygata i Oslo. Norsk Landmandsblad var et fagtidsskrift for jord- og skogbrukere, som ble utgitt første gang i 1882. I 1935 ble Landmandsbladet slått sammen med «Ukeskrift for Landbruk og Pelsdyravl» og fikk nytt navn, «Norsk Landbruk».
Dette er ett av flere tidsskrifter pensjonert lektor Knut Borg lot Norsk Skogmuseum låne høsten 2014 med sikte på avfotografering av oppslag med tydelig tilknytning til skogbruket. Tidsskriftene leveres tilbake til eier etter skanning av de nevnte oppslagene.
Faksimile av «Norges Bondeblad» nr. 2 (februar) 1941. Under «hodet» (tittelfeltet) på publikasjonen er det trykt et fotografi av en middelaldrende mann som satt i en haug av bjørkeved og brynte ei ...øks. Mannen var kledd i mørke vadmelsbukser og busserull. Han hadde snøsokker av lær på leggene og sixpencelue på hodet. Mens han brynte nøt mannen ei tobakkspipe. Under fotografiet har redaksjonen publisert følgende dikt:
Frå grytidleg morgon til seine kveld
gnell øksa og klokkune ringjer,
til likferd for all den skog som fell.
Men livet er sterkt og det yngjer.
Og drys og svell av sine eigne sår,
når våren atter gjennom skogen går.
Diktet er kreditert en opphavsmann ved navn «Morén». Stavemåten kan gi inntrykk av en svensk opphavsperson, og i Värmland var det en forfatter som kalte seg John Morén (egentlig Bengt Johan Adolf Morén Bengtsson 1871-1941). Den nynorske språkdrakta kan imidlertid også peke i retning av forfatteren Sven Moren (1871-1938). Norges Bondeblad var medlemsblad for Norges Bondelag. Publikasjonsserien ble etablert i 1901 under navnet «Frøi. Norsk Bondeblad», og har fra 1974 kommet under tittelen «Bondebladet». Dette har vært medlemsbladet for «Norsk Landmandsforbund», fra 1920-åra «Norges bondelag».
Dette er ett av flere tidsskrifter pensjonert lektor Knut Borg lot Norsk Skogmuseum låne høsten 2014 med sikte på avfotografering av oppslag med tydelig tilknytning til skogbruket. Tidsskriftene leveres tilbake til eier etter skanning av de nevnte oppslagene.
Annonse for motorsagfabrikatet «Dolmar», publisert på baksida av Norges Bondeblad nr. 2 1941. Annonsen fyller hele sideflata. Øverst ser vi ei strektegning med to menn som kapper et grovt tre med ei ...tomanns motorsag, mens en tredje mann med ei slegge som slår en kile i skåret, slik at sverdet ikke skulle kile seg fast. Under denne hovedtegninga finner vi ei mindre tegning av den nevnte Dolmar-saga, fulgt av følgende tekstomtale: «DOLMAR HURTIGSAG MED BENSINMOTOR FOR FELLING, KAPNING OG KLØVNING. Dolmar Motorsag har i en årrekke vært anvendt i andre land ved rasjonelt skogsarbeide. Sagen arbeider hurtig, er helt ut pålitedelig og er lett å betjene. Påmontert startordning med startkjetting. YDELSE: Stammediam. 50 cm. – skjæretid 18 sek. Stammediam. 65 cm. – skjæretid 46 sek. Stammediam. 80 cm. – skjæretid 65 sek. Vekt 40 kg. Motor 8 hk. Bensin pr. arbeidstime 2 ltr. Helt innkapslet konstruksjon. Ingen fremstående utsattedeler som lett slåes av. Koldluftsinntaket er beskyttet mot sagflis og lignende. Automatisk centrifugalregulator som er innebygget og derved beskyttet. Den virker på samme tid som utsjalter ved overbelastning. Enkel betjening ved et håndtak. Når man gir gass sjalter kjeden sig automatisk inn, og når man slår av gassen settes kjeden automatisk ut av kraft. Kontroll. Automatisk regulator som forhindrer et for høit omdreiingstall som kunde være uheldig for motoren. Oljepumpen for smøring av sagkjeden funksjoner automatisk. Ingen tilstopping av oljeledninger. STILLBAR I ALLE VINKLER.» Den nevnte stillbarheten er illustrert med tegninger som viser sagsverd som skjærer hørisontalt, i 45 graders vinkel og vertikalt – hele tida med motoren i samme (horisontale) stilling. Vinkelen på sverdet ble tydeligvis justert ved hjelpav en spak der hvor sverdet var koplet til motoren. Dolmar-annonsen ble innrykket av jernvarefirmaet Ingwald Nielsen i Torggata i Oslo.
Dette er ett av flere tidsskrifter pensjonert lektor Knut Borg lot Norsk Skogmuseum låne høsten 2014 med sikte på avfotografering av oppslag med tydelig tilknytning til skogbruket. Tidsskriftene leveres tilbake til eier etter skanning av de nevnte oppslagene.
Faksimile av forsida på tidsskriftet Norsk skogbruk nummer 2 1978. Denne publikasjonen inneholdt veiledende retningslinjer for skogbruket i ly av «Lov om skogbruk og skogvern», som ble vedtatt av ...Stortinget 11. juni 1976. Blikkfanget på forsida er en landskapsakvarell, utført av illustratøren Kåre Wedul, som seinere ble informasjonssjef i Norges skogeierforbund. Bildet viser et småkupert skoglandskap med vannspeil og med hogstflater hvor det var gjensatt vegetasjon i kantsonene mot vann. Ved siden av akvarellen introduseres den nye loven slik:
«Lov om skogbruk og skogvern. Denne lov har til formål å fremme skogbruk, skogreising og skogvern. Det skal tas sikte på at skogbruket gjennom rasjonell skjøtsel kan gi et tilfredsstillende resultat for næringens utøvere og sikre effektiv og jevn råstofftilførsel til industrien. Videre skal det legges vekt på skogens betydning som rekreasjonskilde for befolkningen, som viktig del av landskapsbildet, som livsmiljø for planter og dyr, og som områder for jakt og fiske.»
De produksjons- og næringsorienterte intensjonene var ei videreføring av «Lov om skogvern» fra 1932. De mer økologisk orienterte bestemmelsene, og poengteringa av at næringsaktivitetene måtte harmoniseres med publikums rekreasjonsbehov, gjenspeilte en ny trend. Daværende redaktør i Norsk Skogbruk, Leif Landmark, introduserte de nye retningslinjene slik:
«Et nytt skogbrukssyn. Dette nummeret av Norsk Skogbruk, som er blitt til gjennom et samarbeid med Landbruksdepartementet, er, som leserne ser, helt spesielt både hva form og innhold angår. Det er ikke hver dag det blir gitt offisielle retningslinjer for hvordan skogbruk bør drives. Forrige gang dette hendte, og det var også første gang, var i 1941, da Skogdirektøren utga «Retningslinjer for skogbruk». Både disse gamle retningslinjene og andre oppskrifter på godt skogbruk vi kjenner til er alle sammen skrevet av skogbrukseksperter, som har hatt maksimal utnyttelse av skogsmarkens produksjonsevne som ledetråd, og råd og retningslinjer har videre hatt det overordnete mål å skape bedre utkomme for individ og nasjon, både på kort og lang sikt. De veiledende retningslinjer av 1978 fastholder disse mål, med de modifikasjoner som følger en aktiv, positiv holdning til vår tids former for naturvern og friluftsliv – i tråd med de nye bestemmelser i skogbruksloven. Vi skal ikke her legge frem noen synspunkter på disse nye retningslinjene for skogbruket. Det får eventuelt andre gjøre.»
Dette siste utsagnet indikerer en bevissthet om at loven og retningslinjene var kontroversielle, ikke minst i de miljøene hvor mange abonnerte på Norsk Skogbruk. Både skogfunksjonærer og skogeiere hadde i mange tiår hatt hovedfokus på å drive en effektiv produksjon av store tømmervolumer, uten å ta veldig mye hensyn til at skogene var rekreasjonsområder og rommet andre biologiske verdier en bartrevirke og jaktbart vilt.
Denne forsida ble skannet i forbindelse med arbeidet med bokmanuskriptet «Den menneskeskapte skogen».
Ständehaus Rous, André (Herstellung) (Fotograf)
2002 (Aufnahme)
Image
Odprti dostop
Rainer Voigt, Gsf. Präsident des Ostdeutschen Deutschen Sparkassen- und Giroverbandes, und Dr. Michael Struzl, Akademische Druck- und Verlagsanstalt Graz, während der Buchübergabe
aus Kunststoff in ...color, quer
Ständehaus Rous, André (Herstellung) (Fotograf)
2002 (Aufnahme)
Image
Odprti dostop
Buchrestauratorin Antje Trautmann (SLUB Dresden) zeigt das Original der Dresdner Bilderhandschrift des Sachsenspiegels
aus Kunststoff in color, quer
Book restorer Antje Trautmann (SLUB Dresden) shows ...the original of the Dresden picture handwriting of the Sachsenspiegel
