Proučevanje zgodovine izdelovanja inštrumentov in posameznih izdelovalcev na Slovenskem nima dolge tradicije. Na ta del glasbene preteklosti je strokovno in drugo javnost prvi opozoril Josip Mantuani ...ob 60-letnici ljubljanske Glasbene matice leta 1932, ki je ob tej priložnosti v Narodnem domu v Ljubljani organizirala veliko razstavo Razvoj glasbe pri Slovencih, kjer so bili z izdelki predstavljeni tudi nekateri starejši in sodobni domači izdelovalci inštrumentov. Med najmanj razvitimi segmenti muzikologije na Slovenskem sta organologija glasbenih inštrumentov in zgodovina izdelovanja glasbil. Večje strokovne pozornosti so bile deležne predvsem orgle in orglarji. Orglarstvo in posamezne mojstre so od sedemdesetih let naprej proučevali Ladislav Šaban, Milko Bizjak in Edo Škulj, v zadnjem desetletju pa se stopnjuje zanimanje še za izdelovalce drugih inštrumentov, ki so v preteklih stoletjih delovali na ozemlju današnje Slovenije. Rezultati posameznih študij so objavljeni v različnih publikacijah, revijah, zbornikih in leksikonih, nekaj podatkov o izdelovalcih pa najdemo tudi v tuji literaturi. Da bi bilo poznavanje zgodovine izdelovanja glasbil in posameznih mojstrov bolj pregledno in dostopnejše, je nujno, da objavljene dosežke strnemo v obliki gesel z vsemi najbolj vitalnimi podatki, s čimer bodo imeli uporabniki boljši dostop do informacij. Pri oblikovanju gesel je bila upoštevana metodologija, ki se je uveljavila v nemški in angleški leksikografski literaturi. Imena izdelovalcev so zapisana v izvirni obliki, ponekod pa so dodane še različice priimkov in imen, ki jih najdemo v primarnih virih. Pri rojstnih podatkih so navedene letnice rojstva in smrti ter natančni datumi, kadar so znani. V primerih, kjer čas rojstva ni ugotovljen, so pomembne letnice delovanja posameznika. Primer: CAJHEN, (Zeichen), Martin (1855–1863). Pri poklicu je mogočih več navedb, npr. izdelovalec orgel, organist, trgovec z glasbili ... Kadar so posamezniki delovali v manjših krajih, je zaradi boljše preglednosti omenjeno bližnje večje mesto. Pri pomembnejših mojstrih sta strnjena vrednotenje njihovega dela ter pomen za slovenski oz. širši evropski prostor. Med vitalnimi podatki so rojstni kraj, pomočniška potovanja, pridobivanje meščanskih in mojstrskih pravic (pri mojstrih tudi okoliščine, kako je prišel do obrtnih pravic: npr. nakup, poroka z vdovo obrtnega mojstra). Sledijo vrste izdelkov, ki so jih izdelovali v posamezni delavnici (npr. klavirji, orgle, harmoniji …), območje delovanja (pri orglarjih so omenjeni kraji in cerkve, kjer so bile orgle postavljene, kam so jih prestavljali in kje so ohranjene danes), velikost delavnice, proizvodnja (npr. velikost opusa pri orglarjih), število pomočnikov in vajencev ter njihova imena. Nato so iznajdbe in izboljšave pri inštrumentih, razstave, priznanja, nagrade ter preimenovanje delavnice in nasledniki. Posebna rubrika je namenjena navedbi ohranjenih inštrumentov v javnih zbirkah, pri čemer so upoštevane muzejske in zasebne zbirke doma in na tujem. Orglarska dediščina je predstavljena pri območju delovanja posameznika. Sledi naslov delavnice in morebitne selitve. Na koncu so v kronološkem redu navedeni viri, in sicer literatura (samostojne publikacije, članki v periodiki, diplomska dela, razstavni katalogi, zborniki in leksikografska gesla), revije in časopisi ter arhivski viri.
Provider: - Institution: - Data provided by Europeana Collections- Edicije Društva slovenskih skladateljev, 425- All metadata published by Europeana are available free of restriction under the ...Creative Commons CC0 1.0 Universal Public Domain Dedication. However, Europeana requests that you actively acknowledge and give attribution to all metadata sources including Europeana
Provider: EFG - The European Film Gateway EFG - The European Film Gateway - Institution: EFG - The European Film Gateway Istituto Luce - Cinecittà - Data provided by Europeana Collections- 1 - lo ...stilista Godal disegna modelli nel suo studio mentre indossatrici stanno in posa con delle pellicce- 2 - uno dei disegni- 3 - i modelli sulle indossatrici- 4 - i disegni di Godal- Godal e le indossatrici in posa nello studio- 1 - stylist Godal draws models in his studio while wearers are posing with furs- Godal and the wearers posing in the studio- 4 - Godal's drawings- 3 - the models on the wearers- 2 - one of the drawings- All metadata published by Europeana are available free of restriction under the Creative Commons CC0 1.0 Universal Public Domain Dedication. However, Europeana requests that you actively acknowledge and give attribution to all metadata sources including Europeana
Provider: - Institution: - Data provided by Europeana Collections- Dølahest med tømmerlass og kjørekar, fotografert i Gjerpen i Telemark vinteren 1952. Fotografiet er tatt skrått forfra. Hesten sto ...stille, på en tømmerveg i skog der gran var dominerende treslag. På sleden, en såkalt «rustning», lå det fem furustokker som til sammen skal ha hatt et volum på to kubikkmeter. Rustningen var et todelt sledetype – også kalt «geitdoning» eller «bukk og geit». Den fremre sleden – «bukken» - hadde dreibar bank og var forbundet med den bakre ved hjelp av ei kjettingtrosse. Dette gjorde denne sledetypen smidig og fleksibel på svingete tømmerveger i staupete terreng. Lasset ble holdt på plass ved hjelp av tverrgående kjettinger, som ble strammet opp og låst ved hjelp av såkalte bendebjørner. På den fremre delen av lasset satt tømmerkjøreren med en striesekk som sitteunderlag og med beina vendt mot venstre i forhold til det som i fartsretningen var venstre side av lasset. Dette var sannsynligvis Einar Godal (1921-1961), og fotografiet er antakelig tatt i skogen som hørte til eiendommen Godal (gnr. 41, bnr. 1) i Gjerpen. Til venstre i bildet skimtes en frakkekledd mann, sannsynligvis en skogfunksjonær som var på befaring.- Dette fotografiet er fra negativsamlinga etter Jørund Midttun, som Norsk Skogbruksmuseum i sin tid fikk overdratt fra sønnen Magne Midttun. Jørund Midttun var født i Kvinnherad i Hardanger i 1887. Han tok middelskoleeksamen i 1904, og ble uteksaminert fra Kongsberg skogskole i 1909. Derfra bar det til Landbrukshøgskolen på Ås i Akershus, hvor Midttun tok avsluttende eksamen på skogbrukslinja i 1913. Etter dette ble han raskt ansatt som sekretær i Telemark skogselskap. Fra 1915 hadde han tittelen amtsskogmester eller fylkesskogmester, og fra 1953 ble tittelen justert til fylkesskogsjef i Telemark. Denne posisjonen hadde Midttun inntil han ble pensjonist i 1957. Jørund Midttun giftet seg med Anne Sollid i 1915, og sammen hadde de tre barn. Negativarkivet etter Midttun består dels av motiver fra hans skogfaglige yrkesliv, dels fra fritidsaktiviteter med familien. Midttun hadde en opptakskatalog, og negativene var sortert i papirlommer i henhold til denne katalogen. På sine eldre dager skal han ha hatt ambisjoner om å systematisere materialet ytterligere, men dessverre var helsa hans på dette tidspunktet så dårlig at effekten ble den motsatte. Materialet ble «godt stokket», og vi vet i liten grad når eller hvor de ulike opptakene er gjort.- All metadata published by Europeana are available free of restriction under the Creative Commons CC0 1.0 Universal Public Domain Dedication. However, Europeana requests that you actively acknowledge and give attribution to all metadata sources including Europeana
Provider: - Institution: - Data provided by Europeana Collections- Dølahest med tømmerlass og kjørekar, fotografert i Gjerpen i Telemark vinteren 1952. Fotografiet er tatt skrått forfra. Hesten sto ...stille, på en tømmerveg nedenfor en bakkekam der det var gjensatt en del furuer som frøtrær etter foregående hogst. På sleden, en såkalt «rustning», lå det fem furustokker som til sammen skal ha hatt et volum på to kubikkmeter. Rustningen var et todelt sledetype – også kalt «geitdoning» eller «bukk og geit». Den fremre sleden – «bukken» - hadde dreibar bank og var forbundet med den bakre ved hjelp av ei kjettingtrosse. Dette gjorde denne sledetypen smidig og fleksibel på svingete tømmerveger i staupete terreng. Lasset ble holdt på plass ved hjelp av tverrgående kjettinger, som ble strammet opp og låst ved hjelp av såkalte bendebjørner. På den fremre delen av lasset satt tømmerkjøreren med en striesekk som sitteunderlag og med beina vendt mot høyre i forhold til det som i fartsretningen var venstre side av lasset. Dette var sannsynligvis Einar Godal (1921-1961), og fotografiet er antakelig tatt i skogen som hørte til eiendommen Godal (gnr. 41, bnr. 1) i Gjerpen.- Dette fotografiet er fra negativsamlinga etter Jørund Midttun, som Norsk Skogbruksmuseum i sin tid fikk overdratt fra sønnen Magne Midttun. Jørund Midttun var født i Kvinnherad i Hardanger i 1887. Han tok middelskoleeksamen i 1904, og ble uteksaminert fra Kongsberg skogskole i 1909. Derfra bar det til Landbrukshøgskolen på Ås i Akershus, hvor Midttun tok avsluttende eksamen på skogbrukslinja i 1913. Etter dette ble han raskt ansatt som sekretær i Telemark skogselskap. Fra 1915 hadde han tittelen amtsskogmester eller fylkesskogmester, og fra 1953 ble tittelen justert til fylkesskogsjef i Telemark. Denne posisjonen hadde Midttun inntil han ble pensjonist i 1957. Jørund Midttun giftet seg med Anne Sollid i 1915, og sammen hadde de tre barn. Negativarkivet etter Midttun består dels av motiver fra hans skogfaglige yrkesliv, dels fra fritidsaktiviteter med familien. Midttun hadde en opptakskatalog, og negativene var sortert i papirlommer i henhold til denne katalogen. På sine eldre dager skal han ha hatt ambisjoner om å systematisere materialet ytterligere, men dessverre var helsa hans på dette tidspunktet så dårlig at effekten ble den motsatte. Materialet ble «godt stokket», og vi vet i liten grad når eller hvor de ulike opptakene er gjort.- All metadata published by Europeana are available free of restriction under the Creative Commons CC0 1.0 Universal Public Domain Dedication. However, Europeana requests that you actively acknowledge and give attribution to all metadata sources including Europeana
Provider: - Institution: - Data provided by Europeana Collections- Fire menn inspiserer tømmerlass i Gjerpen i Telemark vinteren 1952. Lasset besto av fem barkete furustokker, som til sammen skal ha ...hatt et volum på to kubikkmeter. Stokkene var lesset på en såkalt rustning – en todelt slede der den fremre enheten hadde dreibar bank og var koplet til den bakerste ved hjelp av ei kjettingtrosse. Fordelen med denne sledetypen var at den føyde seg fint etter ujevnheter og kurver på tømmervegene i skogen. Lasset ble holdt på plass av tre såkalte bjørnebindinger – kjettinger med bendejern som kunne tres i kjettinglekkene og strammes, og til slutt låses ved hjelp av korte kjettinger med endekroker i bendejernas overende. Endekrokene ble tredd inn i lekker i hovedkjettingen, som var strammet slik at det hele sto i spenn. På dette fotografiet ser vi også hvordan kjørekaren hadde lagt en striesekk på stokkene på den fremre delen av lasset, for å ha som sitteunderlag under videre kjøring. Lasset var forspent en dølahest. Fire karer sto i samtale ved den fremre delen av tømmerlasset da dette fotografiet. To av dem var kledd i lange vinterfrakker, den tredje hadde vindjakke på overkroppen. Ingen av karene var arbeidskledde, og det er nærliggende å tenke seg at det kan ha vært skogfunksjonærer på befaring. Fjerdemann (nr. 2 fra høyre) var derimot arbeidskledd. Dette kan ha vært Einar Godal (1921-1961). Han var fra eiendommen Godal (gnr. 41, bnr. 1) i Gjerpen i Telemark, og det er sannsynlig at fotografiet er tatt i denne gardens skog. I forbindelse med dette fotografiet nevnes også navnene Werner og Ole Flittig.- Dette fotografiet er fra negativsamlinga etter Jørund Midttun, som Norsk Skogbruksmuseum i sin tid fikk overdratt fra sønnen Magne Midttun. Jørund Midttun var født i Kvinnherad i Hardanger i 1887. Han tok middelskoleeksamen i 1904, og ble uteksaminert fra Kongsberg skogskole i 1909. Derfra bar det til Landbrukshøgskolen på Ås i Akershus, hvor Midttun tok avsluttende eksamen på skogbrukslinja i 1913. Etter dette ble han raskt ansatt som sekretær i Telemark skogselskap. Fra 1915 hadde han tittelen amtsskogmester eller fylkesskogmester, og fra 1953 ble tittelen justert til fylkesskogsjef i Telemark. Denne posisjonen hadde Midttun inntil han ble pensjonist i 1957. Jørund Midttun giftet seg med Anne Sollid i 1915, og sammen hadde de tre barn. Negativarkivet etter Midttun består dels av motiver fra hans skogfaglige yrkesliv, dels fra fritidsaktiviteter med familien. Midttun hadde en opptakskatalog, og negativene var sortert i papirlommer i henhold til denne katalogen. På sine eldre dager skal han ha hatt ambisjoner om å systematisere materialet ytterligere, men dessverre var helsa hans på dette tidspunktet så dårlig at effekten ble den motsatte. Materialet ble «godt stokket», og vi vet i liten grad når eller hvor de ulike opptakene er gjort.- All metadata published by Europeana are available free of restriction under the Creative Commons CC0 1.0 Universal Public Domain Dedication. However, Europeana requests that you actively acknowledge and give attribution to all metadata sources including Europeana
PDF
