Samandrag Standardiserte kartleggingsverktøy har fått større fotfeste innan omsorgsyrka. Kva skjer når standardiserte kartleggingsverktøy blir ein del av omsorga? Spørsmålet blir drøfta på bakgrunn ...av ein studie der barselkvinner har delt sine erfaringar med bruken av The Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) i møtet med helsesøster. Hensikta med studien er å få fram brukarperspektivet med barselkvinner sine eigne skildringar. Kunnskap om dette kan bidra til fagutvikling på helsestasjonen og vere eit kunnskapsgrunnlag for refleksjon over praksis også i andre delar av hjelpeapparatet. Studien bygger på intervju med sju barselkvinner i etterkant av ei spørjeundersøking blant 30 kvinner. Det kvantitative datamaterialet viser at dei fleste barselkvinner har gode erfaringar med å bruke EPDS. Den kvalitative analysen viser at bruken av EPDS-skjema både kan opne og lukke for samtale, bidra både til subjektivering og objektivering, refleksjon og kontroll, normalisering og sjukeliggjering og relasjon og avstand. Studien viser at det å bruke skjema til kartlegging kan opplevast ulikt, det rommar både positive og negative sider. På den måten kan skjema bidra både til god og dårlig omsorg.
Na poti do sem sem razmišljal, kako začeti to srečanje – in bolj sem razmišljal, bolj se mi je zdelo absurdno, da bi uvodoma predstavljal nekoga, ki ga vsi poznate. Pač pa lahko povem anekdoto, za ...katero mogoče ne veste vsi. V Društvu za antične in humanistične študije smo predlani prišli na idejo, da bi profesorja Gantarja predlagali za neko drugo nagrado, ki je imela med obrazci tudi obrazec za soglasje predlaganega. Naredil sem osnovnošolsko napako ter pisal profesorju, če ga lahko izpolni in podpiše. On pa mi je odpisal, da je nagrad v življenju dobil preveč in da prosi, naj ga ne predlagamo. Eksplicitno izraženi zahtevi se je težko upreti. Smo pa v društvu tudi poznavalci Otona Župančiča, ki je, kot veste, napisal, da gre osel enkrat na led, »baš to je oslovstvo«, in da modrec ve, kako je »danes pal«, jutri bo pa plesal po njem. Ko smo tako profesorja predlagali naslednjič, tokrat za Prešernovo nagrado, ga nismo nič spraševali. Na tem mestu bi se zato rad zahvalil Miljani Cunta s Slovenske matice, ki je vse to koordinirala, in SAZU, ki je predlog takoj podprla; resnično sem vesel, da ob tej priložnosti lahko sediva tukaj.
Når terapeutisk arbeid praktiserast i naturen, er det to fagfelt som møtes: friluftsliv og psykisk helsearbeid. Det er foreløpig avgrensa med litteratur som beskriv denne integreringa av to ...fagtradisjonar. I denne kvalitative studien utforskar vi difor ein utandørsterapeutisk praksis med utgangspunkt i eit friluftspedagogisk perspektiv. Studien baserer seg på semistrukturerte intervju med friluftsterapeutar ved Sørlandet sjukehus HF, og det er nytta ein refleksiv tematisk analyse. Resultata framhevar ein praksis som navigerer kryssingsfeltet mellom friluftsliv og psykisk helsearbeid, kor terapeutane gjennom samhandling og friluftsaktivitetar legg til rette for anerkjenning i ulike formar. Terapeutrolla blir skildra som situasjonsstyrt og fleksibel, i ein praksis som er sterkt relasjonsdriven, men samtidig individuelt tilpassa.
Bakgrunn: Assistert død er ikke tillatt i Norge, men sykepleiere får forespørsler fra terminale pasienter og opplever det som vanskelig. Forskning viser at sykepleiere har begrenset faglig kunnskap ...om assistert død. Hensikten med studien er å utforske sykepleieres kompetanse og rolle i møte med pasienters forespørsel om assistert død. Metode: Studien har et kvalitativt design med en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming. Individuelle intervjuer av kliniske sykepleiere ble analysert med tematisk analyse. Funn: Sykepleierne hadde begrenset teoretisk og klinisk kunnskap om temaet assistert død fra grunnutdanningen, men hadde kjennskap til temaet fra media. Sykepleiere med videreutdanning i palliativ smertelindring hadde fått opplæring om temaet. Sykepleierne opplevde sin egen rolle som uklar i håndteringen av forespørsler om assistert død, og samtalene om døden ble ofte overlatt til andre profesjoner. Konklusjon: Mangelfull kunnskap om assistert død blant sykepleiere krever trygge og faglige rammer, veiledning og støtte for faglig utvikling fra de mer erfarne sykepleierne og det tverrfaglige teamet. Kunnskapsutvikling om assistert død trenger å bli belyst både i klinikken, i utdanningen og i forskningssammenheng.
Kognitivno intervjuiranje jedna je od metoda predtestiranja koja se koristi za identifikaciju potencijalnih problema mjernih instrumenata proučavanjem kognitivnih procesa ispitanika u situaciji ...njihova rješavanja. Postupak kognitivnoga intervjuiranja najčešće se sastoji od niza sukcesivnih krugova intervjua prilikom kojih se primjenjuju i (posljedično) adaptiraju svi aspekti upitničke mjere. U znanstvenoj literaturi izostaje sustavan pregled, kao i konsenzus o specifičnostima dizajna i adekvatne prakse kognitivnoga intervjuiranja. Stoga je u radu ponuđen prikaz metode kognitivnoga intervjuiranja te su identificirana otvorena pitanja koja imaju potencijal generiranja novih istraživačkih ideja koje bi unaprijedile metodu kognitivnoga intervjuiranja. Pregled literature upućuje na određene konceptualne probleme pri definiranju te metode, ali i na plodna područja za daljnja istraživanja kognitivnoga intervjuiranja.
Cognitive interviewing is one of the pre-testing methods that is used in scale development to inform item revision decisions and to provide validity evidence of response processes for questionnaire items. Cognitive interviewing usually consists of a series of successive rounds of interviews in which all aspects of the survey are applied and (consequently) adapted. The scientific literature lacks a systematic review as well as consensus on the specifics of the design and adequate practice of cognitive interviewing. Therefore, the aim of this paper is to offer an overview of the method of cognitive interviewing and to point out open questions that have the potential to generate new research ideas that would improve the method of cognitive interviewing. A review of the literature points to certain conceptual problems in defining this method, but also to prolific areas for further research on cognitive interviewing.
Interviews serve as a prominent methodological tool in applied linguistics and beyond, allowing researchers to explore participants’ experiences, ideologies and beliefs. Yet, the extent to which ...interview questions are shared in advance with participants is often unclear, although this methodological decision can substantially shape responses and subsequent reflections. Some advantages of sharing interview questions in advance include enhanced participant engagement and reflexivity, reduced interview anxiety, and more thoughtful responses. Conversely, the practice may engender risks such as participant bias, and predetermined answers. This reflective piece addresses this underexplored aspect by first discussing methodological considerations of such a practice, including a brief review of existing practices in research on language teacher ideologies and beliefs. Second, it considers ethical dimensions entailed in such a practice. Additionally, this paper explores how six English teachers in Norway experienced having access to all interview questions in advance to prepare for interviews centred around their individual teaching beliefs about multilingualism and multilingual practices. The paper concludes by suggesting that sharing interview questions in advance can benefit both participants and enhance the quality of research.
Fysisk inaktivitet er en veldokumentert risikofaktor for en rekke kroniske sykdommer. Likevel er to av tre voksne og eldre i Norge fysisk inaktive. Fastleger og kommunal helsetjeneste skal fremme ...helse og forebygge sykdom blant risikogrupper og veilede om fysisk aktivitet for pasienter med behov for det. Om lag 60 % av norske kommuner har etablert frisklivssentraler som en del av helsetilbudet for å gi strukturert hjelp til fysisk aktivitet for risikogrupper. Denne kvalitative studien har undersøkt ti fastlegers erfaringer med frisklivssentral som tiltak for livsstilsendring. Analysen var inspirert av systematisk tekstkondensering. Funnene viser at flere informanter hadde positive erfaringer med henvisning til frisklivssentral. Disse informantene beskrev frisklivssentralen som et tilbud med god kompetanse og et supplement til veiledning de ikke hadde tid til. Andre informanter var skeptiske til tilbudet grunnet manglende dokumentert helseeffekt og at frisklivssentralen kun passet for mennesker som kunne trene på dagtid. Det var delte meninger om tilbudet passet best for umotiverte eller motiverte pasienter. Studien bidrar med ny kunnskap om fastlegers erfaringer med frisklivssentral. Funnene kan bidra til bevisstgjøring rundt egen praksis både hos leger og frisklivssentraler samt inspirere til utvikling av samarbeidet.
Samandrag Studiar om fagpersonar sine erfaringar med samhandling om kvardagsrehabilitering er etterspurt. Hensikta med studien var å utforske og beskrive korleis tilsette erfarer samhandling om ...kvardagsrehabilitering. Gjennom 13 kvalitative intervju fekk vi innsikt i korleis tilsette i heimetenestene erfarer samhandlinga. Informantane beskriv ei ambivalens i samhandlinga. På den eine sida opplever informantane god samhandling i teamet, felles forståing for oppgåvene og lite konfliktar innanfor teamet. Samstundes erfarer informantane at samhandlinga med resten av heimetenestene er meir utfordrande. Denne ambivalensen kan forståast som at informantane opplever å stå i eit spenningsfelt mellom ope og lukka samarbeid. Vidare er fleksibilitet i samhandlinga viktig for at arbeidsoppgåvene skal bli gjort og kvardagen skal fungere. Informantane må ofte prioritere oppgåver i heimetenesta framfor kvardagsrehabilitering, og ta att oppdrag med kvardagsrehabilitering seinare på dagen. Fleksibiliteten er særleg utfordrande for informantane med delt stilling i kvardagsrehabiliteringsteam og ordinær heimeteneste. Prioriteringa av hasteoppgåver bremsar arbeidet med kvardagsrehabilitering. Informantane beskriv korleis digitalisering lettar samhandlinga mellom for eksempel fastlege, sjukehus og heimetenesta. Elektroniske verktøy fungerer som ein møteplass for samhandling. Det er behov for vidare utforsking av korleis digitalisering bidreg i samhandlinga om kvardagsrehabilitering.
Rana lingvistička istraživanja pokazala su da se neke od najvećih razlika između govora muškaraca i žena mogu naći na razini diskursa. Različite lingvističke strategije koje koriste u svom govoru ...uvjetovane su društvenim ulogama, odnosno različitim položajem muškaraca i žena u društvu. Uz to, strategije koje govornici koriste na diskursnoj razini često se povezuju s odnosima moći i solidarnosti. Ovaj se rad fokusira na politički diskurs retoričke razgovorne (dijaloške) vrste televizijskoga političkog intervjua. S obzirom na važnost društvenog surječja i odnosa moći u političkom govoru, postavljena su dva cilja: 1) istražiti način na koji sugovornici (novinari) komuniciraju s muškim i ženskim sugovornicima na položaju moći (premijer Andrej Plenković i predsjednica Kolinda Grabar Kitarović); 2) ispitati postoje li razlike u načinu na koji muškarci i žene argumentiraju svoje stavove u prijeporima. Rezultati istraživanja pokazali su da se stav sugovornika prema osobi na položaju moći razlikuje ovisno o rodu te osobe s obzirom na preklapanje i prekidanje govora. Nadalje, utvrđeno je da govoreći o istim temama vezanim za međusobnu komunikaciju, premijer i predsjednica koriste različite načine argumentiranja u odnosu na logičke pogreške i smicalice. Predsjednica koristi smicalice istančanog razlikovanja, odlaganje (ad socordiam), navođenje suprotnog primjera (exemplum in contrarium) te argumente iz korisnosti (argumentum ab utile), dok premijer koristi odlaganje i sofističke obrane koji su udruženi s natjecanjem u važnosti, antiparastazu, protupitanja, duhovite upadice koje uključuju ironiju. Takav premijerov izbor smicalica podupire narativ dominantnosti.
Early linguistic research has shown that some of the greatest differences between male and female speech can be found at the level of discourse. Different linguistic strategies depend on different social roles or different social positions of men and women. Apart from that, the strategies used at the level of discourse are often associated with power and solidarity. This paper focuses on political discourse or more precisely on rhetorical conversation (dialogue) in the form of a political TV interview. By taking into account the importance of social context and power relations in political speech, two different aims have been set: 1) to research how interviewers (journalists) communicate with men and women in the position of power (Prime Minister Andrej Plenković and President of the Republic of Croatia Kolinda Grabar Kitarović); 2) to investigate whether there are any differences in argumentation depending on the speaker’s gender. The research results have shown that the interviewer’s attitude towards the person in the position of power, as well as the number of interruptions and overlaps, differs depending on the gender of that person. Furthermore, it has been determined that the Prime Minister and the President use different methods of argumentation and different logical fallacies when talking about the subjects related to their mutual communication. The President uses fallacies such as phantom distinction, appeal to postponement or ad socordiam, exemplum in contrarium and argumentum ab utili. On the other hand, the Prime Minister uses appeal to postponement and sophisms, together with the priority argument (competition per importance), antiperistasis, counterquestions and humour including irony. The Prime Minister’s choice of fallacies supports the narrative expressing dominance.
PDF
