Med utgangspunkt i intervjuer med barnehagelærere med masterutdanning forsøker jeg i denne artikkelen å belyse hvordan pedagogisk kunnskap gir trygghet til å tåle det usikre i de pedagogiske ...situasjonene i barnehagen. Det empiriske materialet består av semistrukturerte intervju med elleve barnehagelærere med mastergrad. Intervjuene danner grunnlaget for analysen og diskusjonen som føres i artikkelen. Resultatene viser at masterutdanningen har gitt opplevelsen av å ha fått dypere kunnskap. Kunnskapen har gitt barnehagelærerne en annen forståelse for barnehagens kompleksitet og større trygghet til å stå i det usikre. Dette har igjen bidratt til en endring i hvem og hvordan barnehagelæreren er i møtet med barn. English abstract Based on interviews with kindergarten teachers with a master’s degree, this article sheds light on how pedagogical knowledge provides security to cope with uncertainty in educational situations in kindergarten. The empirical material consists of semi-structured interviews with eleven kindergarten teachers with a master’s degree. The interviews form the basis for the analysis and discussion that is conducted. The results show that the master’s degree has given the kindergarten teachers the experience of having gained a deeper knowledge. This knowledge has provided a different understanding of the complexity of the kindergarten and greater confidence to face the uncertain. This in turn has contributed to a change in how the kindergarten teachers behave in their encounters with children.
Denne artikel giver indsigt i, hvorfor og hvordan kroppen har betydning for kommunikation og lederskab i pædagogisk praksis. Igennem artiklen udfoldes et kalejdoskop af teoretiske begreber og ...praksisnære fortællinger. En bevægelsespsykologisk tilgang til kommunikation og lederskab kan åbne for en øget opmærksomhed på det følelsesmættede sprog, herunder vigtigheden af, at den professionelle kan bevare en kropsligt forankret ro. Her kan opmærksomheden på pædagogisk takt og professionspersonlig ledelseskompetence være med til at give børn og unge en oplevelse af at blive mødt. Fortællingerne favner betydningsfulde øjeblikke og sætter især fokus på sammenhængen mellem sårbarhed, mod og åbenhjertet lederskab. Formålet er at åbne for undren, genkendelse og refleksion.
Der er stor kropslig diversitet blandt børn i danske dagtilbud, og hermed et pædagogisk behov for at kunne skabe deltagelsesmuligheder for alle børn. I et aktionsforskningsstudie undersøger vi, ...hvordan studerendes arbejde med børns deltagelsesmuligheder i musikaktiviteter understøtter deres professionsidentitet. Artiklen peger på, at studerendes erfaringer forankrer sig kropsligt som særligt meningsfulde, når de erfarer øjeblikke af at forbinde sig til og afstemme børns udtryk og behov musikalsk. Et musikalsk repertoire med fokus på samskabelse kan understøtte disse erfaringer. Når studerende deler erfaringer og udviklingsmuligheder omkring pædagogiske situationer i refleksive fællesskaber, kan det give studerende mulighed for at integrere opnåede kropslige erfaringer i deres forståelse af sig selv som kommende pædagoger.
Der er stor kropslig diversitet blandt børn i danske dagtilbud, og hermed et pædagogisk behov for at kunne skabe deltagelsesmuligheder for alle børn. I et aktionsforskningsstudie undersøger vi, ...hvordan studerendes arbejde med børns deltagelsesmuligheder i musikaktiviteter understøtter deres professionsidentitet. Artiklen peger på, at studerendes erfaringer forankrer sig kropsligt som særligt meningsfulde, når de erfarer øjeblikke af at forbinde sig til og afstemme børns udtryk og behov musikalsk. Et musikalsk repertoire med fokus på samskabelse kan understøtte disse erfaringer. Når studerende deler erfaringer og udviklingsmuligheder omkring pædagogiske situationer i refleksive fællesskaber, kan det give studerende mulighed for at integrere opnåede kropslige erfaringer i deres forståelse af sig selv som kommende pædagoger.
Kroppens sprog Helle Winther
Forskning i pædagogers profession og uddannelse,
04/2024, Letnik:
8, Številka:
1
Journal Article
Recenzirano
Odprti dostop
Denne artikel giver indsigt i, hvorfor og hvordan kroppen har betydning for kommunikation og lederskab i pædagogisk praksis. Igennem artiklen udfoldes et kalejdoskop af teoretiske begreber og ...praksisnære fortællinger. En bevægelsespsykologisk tilgang til kommunikation og lederskab kan åbne for en øget opmærksomhed på det følelsesmættede sprog, herunder vigtigheden af, at den professionelle kan bevare en kropsligt forankret ro. Her kan opmærksomheden på pædagogisk takt og professionspersonlig ledelseskompetence være med til at give børn og unge en oplevelse af at blive mødt. Fortællingerne favner betydningsfulde øjeblikke og sætter især fokus på sammenhængen mellem sårbarhed, mod og åbenhjertet lederskab. Formålet er at åbne for undren, genkendelse og refleksion.
This work analyses the time effect that occurs due to the use of takt planning and takt control during the construction process from the perspective of the client. At first the historical courses of ...takt planning and takt control (TPTC) are aggregated. For an appropriate handling of the time reducing mechanisms three parameters are derived. The findings of this work are summarized into a recommendation for the use of takt planning for owners.
A good workflow plays a crucial role in production in terms of productivity and efficiency. In construction, the use of tact creates flow.The scientific work takes on the flow and tact in ...construction. A workflow evaluation matrix for tacted construction projects is derived and 50 construction projects are examined with it. A theoretical potential for improvement of up to 80% in terms of workflow efficiency can be demonstrated. With the help of the derived improvement approaches including more.
Natural disasters, pandemics, and political nationalism force companies toward more responsive, flexible, and resilient assembly systems. For manufacturers, adaptability of the assembly process and ...local production ensure short product lead times even during supply chain disruptions. Yet one downside of regional production is that fixed takt time assembly lines become overburdened, especially when customisation is unlimited. In this context, variable takt time groups (VTGs) are a major competitive lever. We introduce the notion of a workload equilibrium balancing overload and underutilization. This preliminary stage of the assembly line balancing and sequencing problem significantly reduces the planning effort. Moreover, we present a model for minimising (i) the number of VTGs for a given maximum operator drift per unit or (ii) the maximum operator drift per unit for a given number of VTGs. We solve these dynamic problems by developing a heuristic approach: the variable takt time groups algorithm (VTGA). In our analysis of three real-world data sets from two German manufacturers-Fendt and Rolls-Royce Power Systems-we benchmark the VTGA against existing takt times. We find that VTGs result in higher labour efficiency than a fixed takt time and that the VTGs segmentation level plays an important role in reducing operator inefficiencies.
Dette essayet stiller seg spørrende til hvorfor klasseledelse er blitt en så viktig del av det pedagogiske språket i samtiden. Med utgangspunkt i allmennpedagogikken, vil vi undersøke og kritisere ...klasseledelse som begrep. Essayet hevder at klasseledelsesspråket hviler på pedagogiske grunnspørsmål som er eldre enn begrepet selv. Som alternativ, vil vi argumentere for at lærere ser sin virksomhet som en taktfull omgang med spenningsforhold som standardisering og individualisering, tvang og frihet, teknikk og moralitet og teori og praksis. Med forankring i allmennpedagogikken vil vi dermed fremme en fortolkning av klasseledelse som en grunnleggende paradoksal virksomhet. English abstract Classroom leadership as a paradoxical practice This essay reflects on why classroom-leadership has become such an important part of the educational language today. We will investigate and criticize the concept of classroom-leadership from the perspective of general pedagogy (Allgemeine Pädagogik). The essay claims that the language of classroom leadership rests on foundational questions in education, that are older than the concept itself. As an alternative, we suggest that teachers ought to see their practice as a tactful arrangement, dealing with contradictions between standardization and individualization, power and freedom, technique and morality, as well as theory and practice. Based on general pedagogy, we promote an interpretation of classroom leadership as an essentially paradoxical practice.
PDF