Denne studien undersøker holdninger til bruk av innlærers eget morsmål (L1) når det læres og undervises i engelsk som fremmedspråk (EFL) uttrykt av videregående skoleelever (N = 296) fra tre land, Polen, Norge og Taiwan. Kvantitative og kvalitative data fra spørreskjema og intervju viser gjennomgående forskjeller mellom utvalgene når det gjelder (1) elevenes rapportering på lærers bruk av L1 i klasserommet, (2) elevenes rapportering på bruk av L1 i selvstudier, og (3) elevenes holdninger til bruk av L1. Den generelle tendensen var at den taiwanesiske gruppen rapporterte den høyeste bruken og den mest positive holdningen til bruk av L1, de polske posisjonerte seg i midten, og de norske elevene var minst overbevist om nødvendigheten av det. En mulig tolkning av disse resultatene er at en utdanningskontekst der engelsk er mer etablert, sammen med større L1-L2-likhet, gjør L1 mindre nødvendig og mindre verdsatt i L2-instruksjon.