Tradisjonelt har det norske genussystemet blitt karakterisert som lite transparent. Et viktig spørsmål er om språkbrukere likevel kan være sensitive til visse egenskaper ved substantiver og bruker disse produktivt når de tildeler genus til ukjente ord. I denne artikkelen undersøker vi eksperimentelt språkbrukeres sensitivitet til fonologiske egenskaper som vi har identifisert gjennom korpusundersøkelser. Denne artikkelen formidler resultater fra to studier som begge fokuserer på forholdet mellom hankjønn som standardverdi (default) for genus i norsk og sensitivitet til et substantivs endelse når det gjelder genustilordning. Generelt finner vi at hankjønn står i en særstilling og har en klar posisjon som standardverdi, men samtidig ser vi en effekt av fonologiske egenskaper. I studie 1 avdekker vi dessuten at eksperimentell metode kan ha betydning for resultatene, noe vi derfor kontrollerer for i studie 2.