This article draws a model for viewing border politics based on experiences in Norway. The starting point is that the authorities do not count irregular resident migrants and openly refuse to help ...this group. While this makes governing this group harder, this choice makes sense from the point of view of the problem of sovereignty. Border policies in general and the decision not to count is a solution to ‘the predicament of permeable nation states in an age of migration’. What is not openly admitted is a tolerance for administrative efforts that both channel assistance to irregular migrants and keep track of their numbers. There is a general denial of the predicament, but also a strong tendency to ‘adapt’. The article examines the situation in Norway, but there are reasons to believe that the predicament defines politics in the EU and elsewhere.
Bruddet med samfunnskontrakten B. Johansen, Nicolay
Tidsskrift for samfunnsforskning,
2021, Volume:
62, Issue:
2
Journal Article
Peer reviewed
Open access
Sammendrag Revolusjonen kom til norsk rettssosiologi og kriminologi i 1970. Inspirert av studentopprøret i Paris to år tidligere og politiske stemningsskift krevde den fremvoksende generasjonen ...samfunnsvitere at sosiologien tok stilling for de underpriviligerte og bandt seg til et analytisk rammeverk i opposisjon til rådende maktforhold. Dette var et brudd med den da etablerte sosiologien og ikke videreføring av «gullaldersosiologien». Dette bruddet, som er knyttet til «den kritiske» generasjonen i samfunnsvitenskapen, bygget videre på den eldre generasjonens måte å definere deres forskerrolle på, men ga deres analytiske distanse en ekstra omdreining, som resulterte i noe kvalitativt nytt og annet. Selv om noen av gullaldersosiologene tok skrittet over i den kritiske tradisjonen, hevder jeg i denne artikkelen at Aakvaags etter hvert velkjente påstand om at gullaldersosiologien gled over i den kritiske tradisjonen, er feil. Ved å ta for meg spesialgrenene rettssosiologi og kriminologi demonstrerer jeg hvordan overgangen fant sted, og på den måten krystalliserer jeg de forskjellige måtene man definerte sin forskerrolle på i de respektive generasjonene. Jeg hevder at gullaldersosiologene opererte innenfor en slags kontrakt med modersamfunnet, mens den kritiske generasjonen brøt denne kontrakten. De omtalte generasjonene må følgelig holdes atskilt.
David Émile Durkheim var 59 år da han døde i 1917. Han etterlot seg en hustru, en datter og en intellektuell arv som på avgjørende vis har formet det vi i dag kaller sosiologi. Sosiologien slik vi ...kjenner den vokste fram tre steder omtrent samtidig, i Tyskland, Frankrike og USA. Sosiologien har siden vokst sammen i et flettverk og etter hvert fått vevd inn flere og til dels motstridende idetradisjoner. Det er likevel mulig å skjelne distinkte tankestrømmer med utgangspunkt i de forskjellige landene, og det kan argumenteres for at Durkheim var den av de sosiologiske pionerene som skarpest stilte sosiologiens grunnleggende spørsmål.
Norway has an ideal criminal justice system, which should be followed by the world. In criminology and politics, the Norway is way ahead of other countries. The concept of welfare state can be seen ...as state provisions to the poor. A broader conception considers the welfare state as a provider of social insurance, social rights, and social services. In the broadest view, the welfare state is seen as a way of managing the economy and government more generally.
Bruddet med samfunnskontrakten Nicolay B. Johansen
Tidsskrift for samfunnsforskning,
01/2021, Volume:
62
Journal Article
Peer reviewed
Open access
Sammendrag Revolusjonen kom til norsk rettssosiologi og kriminologi i 1970. Inspirert av studentopprøret i Paris to år tidligere og politiske stemningsskift krevde den fremvoksende generasjonen ...samfunnsvitere at sosiologien tok stilling for de underpriviligerte og bandt seg til et analytisk rammeverk i opposisjon til rådende maktforhold. Dette var et brudd med den da etablerte sosiologien og ikke videreføring av «gullaldersosiologien». Dette bruddet, som er knyttet til «den kritiske» generasjonen i samfunnsvitenskapen, bygget videre på den eldre generasjonens måte å definere deres forskerrolle på, men ga deres analytiske distanse en ekstra omdreining, som resulterte i noe kvalitativt nytt og annet. Selv om noen av gullaldersosiologene tok skrittet over i den kritiske tradisjonen, hevder jeg i denne artikkelen at Aakvaags etter hvert velkjente påstand om at gullaldersosiologien gled over i den kritiske tradisjonen, er feil. Ved å ta for meg spesialgrenene rettssosiologi og kriminologi demonstrerer jeg hvordan overgangen fant sted, og på den måten krystalliserer jeg de forskjellige måtene man definerte sin forskerrolle på i de respektive generasjonene. Jeg hevder at gullaldersosiologene opererte innenfor en slags kontrakt med modersamfunnet, mens den kritiske generasjonen brøt denne kontrakten. De omtalte generasjonene må følgelig holdes atskilt.
PDF
