Sammenlignet med samiske praksiser knyttet til reindrift og fjordfiske har sankingspraksiser i samiske områder blitt viet liten akademisk oppmerksomhet. Dette til tross for at multebærplukking har vært av sentral historisk betydning i disse områdene, hvor multer fortsatt står i en særstilling blant bær. Med utgangspunkt i kvalitative data fra intervjuer med samiske multebærplukkere i Divtasvuodna-Tysfjord, Porsáŋgu-Porsanger og Unjárga-Nesseby undersøker vi i denne artikkelen hvilken kunnskap og hvilke verdier dagens multeplukking rommer. Gjennom empiriske eksempler ønsker vi å bidra til økt forståelse for multeplukking som en måte å være i og samhandle med landskapet på, der også omsorg, ivaretakelse og regler for adferd gjør seg gjeldende. Videre argumenterer vi for at respekten, omtanken og de gjensidige relasjonene som inngår i artikkelens eksempler på samiske sankingsaktiviteter, kan betegnes som bærekraft i praksis og utgjøre et viktig bidrag i den pågående debatten om hva bærekraftig utvikling er eller bør være.