Fra plate til plattform Nylund Hagen, Anja; Torvik Heian, Mari; Aulie Jacobsen, Roy ...
2021
eBook
Odprti dostop
Within the last two decades streaming services and digital platforms have come to dominate the distribution of recorded music. What has this transformation meant for the music industry in Norway? ...From Spinning to Streaming: Norwegian Music Reaching the World presents research on how artists, musicians, composers and other intermediaries within Norway’s music industry are meeting this digital reality.Digitalization has led to new possibilities for producing and distributing music, as well as for exporting music and succeeding on an international level. Yet the route out into the world via the internet can be both steep and unpredictable. By investigating ways of working, types of expertise required, as well as economic and copyright circumstances, the authors demonstrate how digital media are both important tools for creating musical works and a key engine of development in the music industry itself.The authors rely on various theoretical concepts and analytical perspectives to explore the interplay between technological, professional, social and cultural conditions in the music industry’s development. A central finding in the book is the need among several actors in the Norwegian music industry for increased specialized competence and understanding regarding rights issues. In addition, the “platformization” of the industry calls for a greater degree of professionalization and specialized expertise than the Norwegian music industry is equipped with today.From Spinning to Streaming: Norwegian Music Reaching the World will be of interest to researchers, students, politicians, decision-makers and other actors within the music industry.The book’s authors are Anja Nylund Hagen, University of Oslo; Mari Torvik Heian, Telemark Research Institute; Roy Aulie Jacobsen, Telemark Research Institute; and Bård Kleppe, Telemark Research Institute.; De siste ti årene har strømmetjenester og digitale plattformer nærmest overtatt distribusjonen av innspilt musikk. Hva har det gjort med norsk musikkbransje? I boka Fra plate til plattform: Norsk musikk ut i verden presenteres forskning på hvordan artister, musikere, komponister og ulike mellomledd i norsk musikkbransje håndterer den digitale hverdagen.Digitaliseringen har gitt nye muligheter til å produsere og distribuere musikk, drive med musikkeksport og til å lykkes internasjonalt. Samtidig kan veien ut i verden via internett være både uforutsigbar og bratt. Ved å undersøke arbeidsmåter, kompetansebehov og forhold knyttet til økonomi og opphavsrett, viser forfatterne hvordan digitale medier både er viktige verktøy i arbeidet og sentrale drivkrefter for bransjeutviklingen.Forfatterne bruker ulike teoretiske begreper og analytiske perspektiver for å undersøke samspillet mellom teknologiske, profesjonelle, sosiale og kulturelle forhold i musikkbransjens utvikling. Et sentralt funn i boka er at musikkbransjen har behov for økt bransjekunnskap og rettighetsforståelse. Plattformsentreringen inviterer også til større grad av profesjonalisering og spesialisert kompetanse enn det den norske musikkbransjen er rigget for i dag.Boka er relevant for forskere, studenter, politikere, beslutningstakere og aktører i musikkbransjen.Fra plate til plattform: Norsk musikk ut i verden er skrevet av Anja Nylund Hagen, Universitetet i Oslo, Mari Torvik Heian, Telemarksforsking, Roy Aulie Jacobsen, Telemarskforsking og Bård Kleppe, Telemarksforsking.
Norske mannlige kunstnere har jevnt over høyere inntekter enn kvinnelige kunstnere, men hva denne inntektsulikheten kan skyldes er lite dokumentert. I denne artikkelen gjøres en analyse av data fra ...en spørreundersøkelse blant norske kunstnere som viser at omtrent halvparten av inntektsulikheten henger sammen med at menn og kvinner velger ulike kunstneryrker, samt med ulikhet i arbeidstid og arbeidserfaring. Studier som omhandler inntektsforskjeller mellom menn og kvinner i andre yrker, viser tilsvarende mønster, men: Det kjønnede inntektsgapet ser ut til å være betydelig større blant kunstnerne enn i befolkningen ellers, selv når tilgjengelige relevante bakgrunnsvariabler er kontrollert for. I artikkelen argumenteres det for at det kjønnede inntektsgapet kan forstås ut fra noen særegenheter ved kunstneryrket, og at kunstfeltet kan se ut til å være preget av et dobbelt likestillingsparadoks: samtidig som forestillinger om talentet som er uavhengig av sosiale strukturer (som kjønn) og idealer om individuell frihet og autonomi står sterkere i kunstneryrkene enn i de fleste andre yrker, ser inntektsulikheten mellom menn og kvinner i kunstneryrkene ut til å være enda tydeligere enn i yrkesbefolkningen ellers. Tidligere studier av kjønnsulikhet på spesifikke kunstområder kan bidra til å forstå hva den uforklarte ulikheten i inntekt mellom mannlige og kvinnelige kunstnere kan skyldes.
In this paper, we ask how the corona pandemic affected a cohort of former art school students. We have compared our findings with other studies of the consequences of the pandemic for Nordic artists. ...Most of our informants appeared less negatively affected by the pandemic than predicted by previous studies. None of those who responded said that they had left or considered leaving their professions, and none had experienced a disastrous loss of income because of the pandemic. Nevertheless, the pandemic affected the work and income situation of freelance actors and musicians who normally perform for live audiences. All the informants also responded that their workdays had changed substantially, and that the pandemic had negatively affected their well-being. Our qualitative study might contribute in detecting some nuances that were less easily detectable through quantitative surveys, e.g. that the pandemic did not substantially affect freelance actors in film and media.
The article sheds light on an often neglected group of professionals in creative industries, namely the facilitators who work on a local level in order to support and stimulate individual artists and ...creative microbusinesses. We discuss what characterises the practices of local facilitators, and how they act in order to ensure legitimacy within different contexts. Based on qualitative interviews and participant observation in Norwegian creative industries, and a theoretical approach based on Alexander's theory on cultural performance and French pragmatic sociology, we argue that the facilitators are networking entrepreneurs with multi-contextual competencies operating in the gaps between art, business and bureaucracy.
Sammendrag Politiske satsinger rettet mot kunst- og kulturbedrifter, såkalt kreativ næring, som i løpet av de siste tiårene er initiert i norsk og nordisk kultur- og næringspolitikk, forstås gjerne ...som et tydelig uttrykk for en økonomisk orientert instrumentalisme. Men kan alle politiske strategier og retorikk som behandler kunst og kultur som næring forstås som et utslag av økonomisk instrumentalisme? Målet med artikkelen er å problematisere etablerte forståelser av instrumentell kulturpolitikk, gjennom å utforske hvordan kreativ næring omtales og begrunnes i kommunal kultursektor og offentlig næringsarbeid. Vi undersøker hvordan fenomenet kreativ næring tematiseres og diskuteres i offentlig kulturarbeid og næringsutviklingsarbeid på lokalt nivå, der en stor del av det politiske og praktiske arbeidet knyttet til utvikling av kultur- og næringsliv utføres i Norge. Gjennom dokumentstudier av kommunale planer samt kvalitative intervjuer med kulturbyråkrater og næringsutviklere, undersøker vi om det ligger ulike begrunnelser til grunn for å innta et næringsperspektiv i kunst- og kulturpolitikken. I diskusjonen av det empiriske materialet tar vi i bruk ulike analytiske perspektiver på kulturpolitiske begrunnelser og instrumentalisme. Vi argumenterer for at tendensen til å samle alle politiske strategier og all politisk retorikk om kreativ næring i én generell kategori – instrumentell kulturpolitikk – bidrar til en tilsløring av vesentlige nyanser.
The Norwegian extracurricular schools of music and performing arts, kulturskolen, largely govern themselves. In contrast to other types of law obliged schools, kulturskolen receives no clear signals ...from either state levels, or municipality/county municipality levels, but rather are left to informal steering mechanisms on individual or collective levels. This leads to a wide diversity of what disciplines that are offered, what collaborations that are conducted, what aims, intentions, profiles, and competences that are managed, and thus to very different conditions for what the pupils might learn and experience. This article is a theoretical discussion of this finding, investigating diverse forms of conduct that are identified on (i) state, (ii) community, and (iii) individual school level. The article particularly looks at the identified steering mechanisms, with Michel Foucault’s thoughts of governmentality and power/knowledge as its basis. This discussion on how the kulturskole regulates itself is a contribution to the body of research about kulturskole, cultural policy, and about extracurricular arts education in the kulturskole that aims to be “for all.”
Kunstner og entreprenør? Heian, Mari Torvik; Hjellbrekke, Johs
Norsk sosiologisk tidsskrift,
11/2017, Letnik:
1, Številka:
6
Journal Article
Recenzirano
Odprti dostop
I denne artikkelen utforsker vi om det er systematiske mønstre i norske kunstneres holdninger til egen kunstnerisk virksomhet, økonomi og deres syn på entreprenørskap og kommersielle målsettinger. ...Videre utforsker vi hva som kjennetegner kunstnere med ulike holdninger og hvordan disse holdningene kan forstås i lys av kunstnernes arbeids- og inntektssituasjon og politikken som føres på dette området. Vi bruker analyseteknikkene multippel korrespondanseanalyse (MCA) og klyngeanalyse (AHC). Våre analyser viser at det er en tydelig opposisjon mellom markedspositive og -negative kunstnere i datamaterialet. Bare et fåtall har positive holdninger til disse spørsmålene, en del er uttalt negative, men det er kunstnere med likegyldige holdninger som dominerer i antall. Til tross for at store deler av kunstnerbefolkningen har lave inntekter, kan det altså se ut til at politiske forslag om at kunstnere skal være entreprenører og legge opp til verdiskaping og økonomisk vekst er noe kunstnerne ikke er særlig opptatt av.
Kunstner og entreprenør? Heian, Mari Torvik; Hjellbrekke, Johs
Norsk sosiologisk tidsskrift,
01/2017
6
Journal Article
Recenzirano
I denne artikkelen utforsker vi om det er systematiske mønstre i norske kunstneres holdninger til egen kunstnerisk virksomhet, økonomi og deres syn på entreprenørskap og kommersielle målsettinger. ...Videre utforsker vi hva som kjennetegner kunstnere med ulike holdninger og hvordan disse holdningene kan forstås i lys av kunstnernes arbeids- og inntektssituasjon og politikken som føres på dette området. Vi bruker analyseteknikkene multippel korrespondanseanalyse (MCA) og klyngeanalyse (AHC). Våre analyser viser at det er en tydelig opposisjon mellom markedspositive og -negative kunstnere i datamaterialet. Bare et fåtall har positive holdninger til disse spørsmålene, en del er uttalt negative, men det er kunstnere med likegyldige holdninger som dominerer i antall. Til tross for at store deler av kunstnerbefolkningen har lave inntekter, kan det altså se ut til at politiske forslag om at kunstnere skal være entreprenører og legge opp til verdiskaping og økonomisk vekst er noe kunstnerne ikke er særlig opptatt av.
PDF
