As we rely increasingly on digital resources, and libraries discard large parts of their older collections, what is our responsibility to preserve 'old books' for the future? David McKitterick's ...lively and wide-ranging study explores how old books have been represented and interpreted from the eighteenth century to the present day. Conservation of these texts has taken many forms, from early methods of counterfeiting, imitation and rebinding to modern practices of microfilming, digitisation and photography. Using a comprehensive range of examples, McKitterick reveals these practices and their effects to address wider questions surrounding the value of printed books, both in terms of their content and their status as historical objects. Creating a link between historical approaches and the emerging technologies of the future, this book furthers our understanding of old books and their significance in a world of emerging digital technology.
After the Bible, the Passover haggadah is the most widely read
classic text in the Jewish tradition. More than four thousand
editions have been published since the late fifteenth century, but
few are ...as exquisite as the Washington Haggadah, which resides in
the Library of Congress. Now, a stunning facsimile edition
meticulously reproduced in full color brings this beautiful
illuminated manuscript to a new generation. Joel ben
Simeon , the creator of this unusually well-preserved
codex, was among the most gifted and prolific scribe-artists in the
history of the Jewish book. David Stern 's
introduction reconstructs his professional biography and situates
this masterwork within the historical development of the haggadah,
tracing the different forms the text took in the Jewish centers of
Europe at the dawn of modernity. Katrin
Kogman-Appel shows how ben Simeon, more than just a
copyist, was an active agent of cultural exchange. As he traveled
between Jewish communities, he brought elements of Ashkenazi
haggadah illustration to Italy and returned with stylistic devices
acquired during his journeys. In addition to traditional Passover
images, realistic illustrations of day-to-day life provide a rare
window into the world of late fifteenth-century Europe. This
edition faithfully preserves the original text, with the Hebrew
facsimile appearing in the original right-to-left orientation. It
will be read and treasured by anyone interested in Jewish history,
medieval illuminated manuscripts, and the history of the haggadah.
This study examines the basis for the union between the Latin language and Christianity. In the presentation of the case, 100 manuscript pages were selected from the oldest complete Latin Mass Book, ...the 7th century document known as The Bobbio Misal. A photo reproduction of each of the 100 folio pages discussed is presented across from a modern typeface transcription with a English translation at the bottom of the page.
This comprehensive textual treatment of the Kaifeng Passover Rite is a significant contribution to the ongoing discussion as to the Community's origins in particular and to comparative Jewish liturgy ...in general.
Datiert mit dem Jahr 1591 erschien in der Druckerei der orthodoxen Stauropegion-Bruderschaft in L'viv (Lemberg) die erste griechisch-kirchenslavische Grammatik "Adelphotes" als eine Leistung der ...Studenten der Lemberger Bruderschaftsschule (darüber sagt der Buchtitel aus), gewiß unter der Anleitung des zeitweiligen (1586-88) Griechisch-Lehrers dieser Schule Arsenios, des Metropoliten von Elasson.
Faksimile av avisutklipp fra Aftenposten 27. august 1990, der overskriften er «Alta var unødvendig». Det refereres til et utsagn fra Gro Harlem Brundtland, som i kraft av sin posisjon som norsk ...statsminister fra 1981 hadde vært en sentral pådriver for denne saken. Hun hadde gjort politisk karriere i Arbeiderpartiet, og blant annet vært miljøvernminister i en periode da partiets slagord på dette feltet var det tvetydige, i mange sammenhenger uforenlige «vekst og vern». I Alta-saken var det vekstambisjonene og ambisjonene om å unngå en varslet energikrise som ble viktigst for Brundtland og hennes regjering. I dette avissitatet innrømmer hun at holdningene var basert på gale prognoser.
Ei kort orientering om Alta-saken finnes under fanen «Oppysninger».
Faksimile av avisutklipp fra Aftenposten 27. august 1990, der overskriften er «Alta var unødvendig». Det refereres til et utsagn fra Gro Harlem Brundtland, som i kraft av sin posisjon som norsk statsminister fra 1981 hadde vært en sentral pådriver for denne saken. Hun hadde gjort politisk karriere i Arbeiderpartiet, som hadde «vekst og vern» som sine slagord. I Alta-saken var det vekstambisjonene og ambisjonene om å unngå en varslet energikrise som ble viktigst for Brundtland og hennes regjering. I dette avissitatet innrømmer hun at holdningene var basert på gale prognoser.
Alta-saken var en var en meget omstridt vannkraftutbyggingssak, der det ikke bare stod strid om miljømessige konsekvenser, men også om forholdet mellom storsamfunnets energibehov og samiske reindriftsinteresser, og mellom sentrum og periferi i det norske samfunnet. De første planene ble lansert i 1968. De møtte mye kritikk, og i 1973 ble det dannet et «Alta-utvalg» som skulle arbeide for bevaring av vassdraget. Samme år ble planene om å demme ned den overveiende samiske bygda Máze (Masi) tatt ut av planene. De samiske organisasjonene Norske samers riksforbund (Norgga Sámiid Riikkasearvi) og Norske reindriftssamers landsforbund (Norgga Boazosápmelaččaid Riikkaseavi) var likevel imot prosjektet, og også kommunestyrene i Alta (Áltá) og Kautokeino (Gouvdageaidnu) gikk imot utbygginga. I naturvernkretser ble det pekt på Altaelvas betydning som lakseelv, det rike plante- og dyrelivet i utbyggingsområdet og vassdragets betydning for jordbruket og lokalklimaet i området. I 1978 ble verneinteressene organisert i «Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeino-vassdraget». Den fikk stor folkelig oppslutning, men det hindret ikke at Stortinget vedtok å bygge et kraftverk med en 110 meter høy demning ved Šávču. Fra 1979 forsøkte Folkeaksjonen å stanse utbygginga gjennom sivil ulydighet i anleggsområdet, og det ble arrangert en sultestreik foran stortingsbygningen, som fikk stor medieoppmerksomhet, og høstet en del negative reaksjoner fra utlandet. Prosjektet brakt inn i rettsvesenet. I 1980 kom det en dom fra Alta herredsrett som var kritisk til saksbehandlinga, men som likevel fastslo at utbygginga var lovlig. Dermed kunne anleggsarbeidene, som ble midlertidig stanset i 1979, satt i gang igjen vinteren 1981. Dette utløste nye aksjoner, men demonstrantene var ikke så mange vinterstid, og anleggsarbeidene fortsatte. I 1982 erklærte Høyesterett at utbygginga var lovlig.
Saken fikk imidlertid konsekvenser. I 1987, samme år som demningen sto ferdig, fikk man en egen grunnlovsparagraf om samisk språk og kultur, og i 1989 ble Sametinget åpnet.
Denne avisnotisen fra Aftenposten ble reprodusert av Norsk skogmuseums fotograf Bård Løken i 2017, fordi han på dette tidspunktet bisto NVEs museumsordning i et utstillingsprosjekt der man ønsket å sette søkelys på Norges mest omstridte kraftutbyggingsprosjekt.
PDF
