Faksimile av førstesida på «Norsk Landmandsblad» nr. 46 (utgitt 18. november) 1927. Under publikasjonens «hode» er det montert et fotografi. Fotografiet er tatt i en lysning i barskogen, vinterstid. ...Vi ser to dølahester, den ene forspent et drag som tilsynelatende er brukt til å slepe tømmerstokker fram til lunneplassen. Bak dette draget ser vi en arbeidskledd tømmerkjører med en kjettingstump i handa. Den andre hesten (til høyre i bildet) sto antakelig og kvilte, uten drag eller eventuelt slederedskap. Fotografiet er verken utstyrt med tittel eller fotografkreditering, men samme motiv på en tidligere utgivelse av samme tidsskrift (Norsk Landmandsblad nr. 47 1925) har fått tittelen «Tømmerlunnene lægges op». Der har fotografiet knyttet til signaturen «O.L.». Disse initialene refererer til muligens Ole Hansen Løken (1860-1924), gardbruker på eiendommen Østre Løken i Ringsaker og tømmermerker på sine hjemtrakter. Under fotografiet er det ei rektangulær ramme med reklame for kvernmodellen «Gyro» og treskeverket «Aaby». Begge de to produktene er avbildet som strektegninger. Gyro-kverna besto av et trestativ med ei rektangulær blikktrakt øverst og kvernsteiner under, antakelig beregnet på reimdrift. Treskeverket var lagd av tre med slitedeler av jern. Annonsen omtaler produktene slik: «GYRO KVERNEN maler Deres korn og mais i den finhet De ønsker. Den er uovertruffen i maleevne, let skjøtsel og gang, kan reguleres efter den motor De har, og da den er billig i indkjøp og ikke mindst i kraftforbruk, betaler den sig snart – 3 av disse kverner er prøvet paa Maskinprøveanstalten, Aas, med glimrende resultat og en 700 m.m. kvern blev efter prøven kjøpt av gaardsbruket. Tusenvis i bruk over hele verden. AABY dobbeltrensende treskeverk med S. K. F. kulelagere, saavel paa cylinder som rysteaksel er det fordelagtigste og mest økonomiske verk, takket være fabrikkens 60-aarige erfaring. Intet andet verk gaar saa let og saa lunt som AABY, det kræver derfor liden strøm. Leveres ogsaa franco Trondhjem, Bergen, Stavanger.» Annonsen ble innrykket av landbruksmaskinfirmaet «Henriksen & Honne» i Nygata i Oslo. Norsk Landmandsblad var et fagtidsskrift for jord- og skogbrukere, som ble utgitt første gang i 1882. I 1935 ble Landmandsbladet slått sammen med «Ukeskrift for Landbruk og Pelsdyravl» og fikk nytt navn, «Norsk Landbruk».
Dette er ett av flere tidsskrifter pensjonert lektor Knut Borg lot Norsk Skogmuseum låne høsten 2014 med sikte på avfotografering av oppslag med tydelig tilknytning til skogbruket. Tidsskriftene leveres tilbake til eier etter skanning av de nevnte oppslagene.
Faksimile av førstesida på «Norsk Landmandsblad» nr. 14 (utgitt 9. april) 1926. Under publikasjonens «hode» (tittelfelt) er det montert et fotografi, som har fått tittelen «Dagens billede.» ...Fotografiet er tatt på ei åpen snødekt flate, antakelig et islagt fløtingsvassdrag. Vi ser en frakkekledd tømmermåler (til venstre) og seks «påslagere», som påfører nymålte tømmerstokker kjøpernes merkesymboler ved hjelp av merkeøkser. Til venstre i bakgrunnen ser vi et bergrikt lende med spredt buskvegetasjon, til høyre bebyggelse omgitt av snødekte jorder. Fotografiet skal være tatt av signaturen «O.L.», muligens Ole Hansen Løken (1860-1924). Han var gardbruker på eiendommen Østre Løken i Ringsaker og tømmermerker på sine hjemtrakter. Under fotografiet er det ei rektangulær ramme med reklame for 1924-modellen av Alfa-Lavals separator for mjølkeprodukter. Annonsen består av to grafiske bilder av sepratoren med en mellomliggende tekst: «ALFA-LAVAL 1924 aars model er langt foran alle andre. Har ny slagtæller, der sikrer riktig hastighet og dermed skarpeste renskumming. Har forbedret helt ufeilbar automatisk smøring. Har ny forbedret halslagerkonstruktion. Halvslager: praktisk, uslitelig. Fjæren: myk fjæring, stor holdbarhet. Forlang brochyre over 1924 aars model før De gaar til anskaffelse av ny separator.» Annonsen ble innrykket av firmaet «Landbruk Nasjonalaktieselskap», som hadde utsalg i Oslo, Trondheim, Florø og Sandnes. Norsk Landmandsblad var et fagtidsskrift for jord- og skogbrukere, som ble utgitt første gang i 1882. I 1935 ble Landmandsbladet slått sammen med «Ukeskrift for Landbruk og Pelsdyravl» og fikk nytt navn, «Norsk Landbruk».
Dette er ett av flere tidsskrifter pensjonert lektor Knut Borg lot Norsk Skogmuseum låne høsten 2014 med sikte på avfotografering av oppslag med tydelig tilknytning til skogbruket. Tidsskriftene leveres tilbake til eier etter skanning av de nevnte oppslagene.
Faksimile av førstesida på «Norsk Landmandsblad» nr. 47 (utgitt 20. november) 1925. Under publikasjonens «hode» er det montert et fotografi, som har fått tittelen «Tømmerlunne lægges op.» Fotografiet ...er tatt i en lysning i barskogen, vinterstid. Vi ser to dølahester, den ene forspent et drag som tilsynelatende er brukt til å slepe tømmerstokker fram til lunneplassen. Bak dette draget ser vi en arbeidskledd tømmerkjører med en kjettingstump i handa. Den andre hesten (til høyre i bildet) sto antakelig og kvilte, uten drag eller eventuelt slederedskap. Fotografiet skal være tatt av signaturen «O.L.», muligens Ole Hansen Løken (1860-1924), gardbruker på eiendommen Østre Løken i Ringsaker og tømmermerker på sine hjemtrakter. Under fotografiet er det ei rektangulær ramme med reklame for «Nidaros» treskeverk. Reklamefeltet inneholder ei strektegning av et treskeverk (øverst i venstre hjørne) og en tekst, et utdrag fra en uttalelse fra maskinprøveanstalten ved Norges Landbrukshøiskole hadde foretatt i 1917, altså et forsøk på å dokumentere produktets kvalitet og funksjonalitet med den legitimiteten en slik antatt uavhengig instans hadde. Annonsen ble innrykket av landbruksmaskinfirmaet «Henriksen & Honne» i Nygata i Oslo. Norsk Landmandsblad var et fagtidsskrift for jord- og skogbrukere, som ble utgitt første gang i 1882. I 1935 ble Landmandsbladet slått sammen med «Ukeskrift for Landbruk og Pelsdyravl» og fikk nytt navn, «Norsk Landbruk».
Dette er ett av flere tidsskrifter pensjonert lektor Knut Borg lot Norsk Skogmuseum låne høsten 2014 med sikte på avfotografering av oppslag med tydelig tilknytning til skogbruket. Tidsskriftene leveres tilbake til eier etter skanning av de nevnte oppslagene.
Faksimile av førstesida på «Norsk Landmandsblad» nr. 14 (utgitt 9. april) 1926. Under publikasjonens «hode» (tittelfelt) er det montert et fotografi, som viser to hester, forspent hver sin «rustning» ...(også kalt «bukk og geit»), todelte sleder med barket tømmer på. Da dette fotografiet ble tatt sto hestene og de to tømmerkjørerne stille og poserte for fotograven. Bildet er tatt på ei snødekt flate i forholdsvis glissen granskog, antakelig i fjellskog. Dette fotografiet har verken tittel eller informasjon om opphavsperson, men i 1920-åra publiserte Norsk Landmandsblad flere fotografier med signaturen «O.L.», muligens Ole Hansen Løken (1860-1924). Han var gardbruker på eiendommen Østre Løken i Ringsaker og tømmermerker på sine hjemtrakter. Under fotografiet er det ei rektangulær ramme med reklame for grøpe- og finmalingskverna «Gyro». I hjørnet øverst til venstre i annonseramma ser vi ei strektegning av kverna, som sto på et trestativ og hadde ei trakt for påføring av korn i toppen og kvernsteiner under. Størstedelen av annonsevolumet er imidlertid viet et sitat fra en test maskinprøveanstalten ved «Aas Landbrukshøiskole» («Norges Landbrukshøiskole») hadde foretatt. Annonsen ble innrykket av firmaet «Henriksen & Honne» i Nygata i Oslo. Norsk Landmandsblad var et fagtidsskrift for jord- og skogbrukere, som ble utgitt første gang i 1882. I 1935 ble Landmandsbladet slått sammen med «Ukeskrift for Landbruk og Pelsdyravl» og fikk nytt navn, «Norsk Landbruk».
Dette er ett av flere tidsskrifter pensjonert lektor Knut Borg lot Norsk Skogmuseum låne høsten 2014 med sikte på avfotografering av oppslag med tydelig tilknytning til skogbruket. Tidsskriftene leveres tilbake til eier etter skanning av de nevnte oppslagene.
Faksimile av førstesida på «Norsk Landmandsblad» nr. 7 (utgitt 19. februar) 1926. Under publikasjonens «hode» (tittelfelt) er det montert et fotografi, som har fått tittelen «Tømmerkjøring.» ...Fotografiet er tatt på ei åpen snødekt flate, muligens et islagt fløtingsvassdrag. Vi ser en dølahester som er forspent en slede, muligens en «rustning», som er brukt til å kjøre barkete tømmerstokker fra ei lunne i skogen til dette leveringsstedet, der det seinere skulle måles og merkes av representanter for tømmerkjøperen før isen gikk og fløtinga kunne starte. Fotografiet skal være tatt av signaturen «O.L.», muligens Ole Hansen Løken (1860-1924), gardbruker på eiendommen Østre Løken i Ringsaker og tømmermerker på sine hjemtrakter. Under fotografiet er det ei rektangulær ramme med reklame for «Manioka», et mjøl som ble brukt som kraftfôr i produksjonen av svinekjøtt. I annonsen heter det at «Manioka har særlig faat fortjent ry som grisemel. Det er billigere og bedre end mais og gir fastere flesk.» Annonsen ble innrykket av firmaet «Schee & Aas» i Oslo. Norsk Landmandsblad var et fagtidsskrift for jord- og skogbrukere, som ble utgitt første gang i 1882. I 1935 ble Landmandsbladet slått sammen med «Ukeskrift for Landbruk og Pelsdyravl» og fikk nytt navn, «Norsk Landbruk».
Dette er ett av flere tidsskrifter pensjonert lektor Knut Borg lot Norsk Skogmuseum låne høsten 2014 med sikte på avfotografering av oppslag med tydelig tilknytning til skogbruket. Tidsskriftene leveres tilbake til eier etter skanning av de nevnte oppslagene.
Annonse for motorsagfabrikatet «Dolmar», publisert på baksida av Norges Bondeblad nr. 2 1941. Annonsen fyller hele sideflata. Øverst ser vi ei strektegning med to menn som kapper et grovt tre med ei ...tomanns motorsag, mens en tredje mann med ei slegge som slår en kile i skåret, slik at sverdet ikke skulle kile seg fast. Under denne hovedtegninga finner vi ei mindre tegning av den nevnte Dolmar-saga, fulgt av følgende tekstomtale: «DOLMAR HURTIGSAG MED BENSINMOTOR FOR FELLING, KAPNING OG KLØVNING. Dolmar Motorsag har i en årrekke vært anvendt i andre land ved rasjonelt skogsarbeide. Sagen arbeider hurtig, er helt ut pålitedelig og er lett å betjene. Påmontert startordning med startkjetting. YDELSE: Stammediam. 50 cm. – skjæretid 18 sek. Stammediam. 65 cm. – skjæretid 46 sek. Stammediam. 80 cm. – skjæretid 65 sek. Vekt 40 kg. Motor 8 hk. Bensin pr. arbeidstime 2 ltr. Helt innkapslet konstruksjon. Ingen fremstående utsattedeler som lett slåes av. Koldluftsinntaket er beskyttet mot sagflis og lignende. Automatisk centrifugalregulator som er innebygget og derved beskyttet. Den virker på samme tid som utsjalter ved overbelastning. Enkel betjening ved et håndtak. Når man gir gass sjalter kjeden sig automatisk inn, og når man slår av gassen settes kjeden automatisk ut av kraft. Kontroll. Automatisk regulator som forhindrer et for høit omdreiingstall som kunde være uheldig for motoren. Oljepumpen for smøring av sagkjeden funksjoner automatisk. Ingen tilstopping av oljeledninger. STILLBAR I ALLE VINKLER.» Den nevnte stillbarheten er illustrert med tegninger som viser sagsverd som skjærer hørisontalt, i 45 graders vinkel og vertikalt – hele tida med motoren i samme (horisontale) stilling. Vinkelen på sverdet ble tydeligvis justert ved hjelpav en spak der hvor sverdet var koplet til motoren. Dolmar-annonsen ble innrykket av jernvarefirmaet Ingwald Nielsen i Torggata i Oslo.
Dette er ett av flere tidsskrifter pensjonert lektor Knut Borg lot Norsk Skogmuseum låne høsten 2014 med sikte på avfotografering av oppslag med tydelig tilknytning til skogbruket. Tidsskriftene leveres tilbake til eier etter skanning av de nevnte oppslagene.
