I sosiokulturell forskning er begrepet kontekst vesentlig for kunnskapsutvikling. Men ofte har begrepet en vag og implisitt posisjon i forskningen (Säljö, 2001). Hendelser, samhandlinger, språkbruk ...etc. i situasjoner, i kontekst er ofte ikke forklart og vurdert i lys av artefakter og omgivelser. Med andre ord; på hvilken måte spiller kontekstforståelse i forskningen og hvor går grensene for en kontekst? Og hvilke implikasjoner har grensene for en kontekst for kunnskapsutvikling?
Målet for denne artikkelen er å diskutere og problematisere disse spørsmålene innenfor ulike sosiokulturelle tilnærminger til begrepet kontekst i forskning på literacy. Sosiokulturelle teorier representerer ulike innganger til og forståelser av kontekstbegrepet og grensene for kontekstforståelse. Dette impliserer også ulike perspektiver på forskjellige faktorer i konteksten; bade fysiske observerbare faktorer (aktiviteter, artefakter, hendelser og samhandlinger) og ikke-observerbare faktorer eller abstraksjoner (holdninger, ideologier, makt, fordommer, religiøse overbevisninger etc). Å vektlegge kontekstforståelse i forskningen og gjøre forståelsen eksplisitt, vil gjøre kontekstbegrepet meningsfullt og være et viktig grunnlag for kunnskapsutvikling innenfor kvalitativ forskning på literacy. Dette vil også være relevant for andre forskningstemaer innenfor opplæring og utdanning. Artikkelen viser til noen studier på literacy som representerer ulike forståelser av kontekstbegrepet, med vekt på literacy innenfor det yrkesfaglige feltet.
Denne studien undersøker holdninger til bruk av innlærers eget morsmål (L1) når det læres og undervises i engelsk som fremmedspråk (EFL) uttrykt av videregående skoleelever (N = 296) fra tre land, ...Polen, Norge og Taiwan. Kvantitative og kvalitative data fra spørreskjema og intervju viser gjennomgående forskjeller mellom utvalgene når det gjelder (1) elevenes rapportering på lærers bruk av L1 i klasserommet, (2) elevenes rapportering på bruk av L1 i selvstudier, og (3) elevenes holdninger til bruk av L1. Den generelle tendensen var at den taiwanesiske gruppen rapporterte den høyeste bruken og den mest positive holdningen til bruk av L1, de polske posisjonerte seg i midten, og de norske elevene var minst overbevist om nødvendigheten av det. En mulig tolkning av disse resultatene er at en utdanningskontekst der engelsk er mer etablert, sammen med større L1-L2-likhet, gjør L1 mindre nødvendig og mindre verdsatt i L2-instruksjon.
Andrespråksforskning er et komplekst forskningsområde, siden mange faktorer spiller inn i prosessen med å lære et nytt språk. Noen av faktorene kan ikke uten videre måles. Særlig vanskelig er det å ...måle subjektive faktorer, som innlærernes egne reaksjoner, holdninger og følelser. En måte å få innsikt i slike subjektive aspekter ved andrespråkslæring på, er å studere narrativer. Narrativer er personlige fortellinger, gjerne med et tidsaspekt eller en vending, der fortelleren deler erfaringer, opplevelser, vurderinger og følelser. I og med at individer er ulike og opplever språkopplæring ulikt, kan man ikke generalisere ut fra enkeltindividets opplevelser slik de formidles gjennom narrativer, men snarere erkjenne at disse gir innsikt i det mangfoldet av opplevelser som finnes.
I denne artikkelen presenterer vi ulike aspekter ved bruk av narrativer som metode i andrespråksforskning i norsk kontekst. Vi diskuterer fenomener man kan studere gjennom bruk av narrativ metode (f.eks. identitet, aktørskap og investeringer), ulike definisjoner av narrativer (sjanger versus tankeredskap), valg angående innhenting og klargjøring av narrativer til bruk i forskning, samt måter å analysere narrativer på. Vi konkluderer ved å peke på forskningshull i andrespråksfeltet i Norge som vi mener kan fylles ved bruk av narrativ metode.
Članak se sastoji od četiri dijela. U prvome dijelu autor progovara o mladosti kao razdoblju sazrijevanja naglašavajući da je potrebno poznavati određeno životno razdoblje ukoliko želimo doprinijeti ...istome pod različitim vidicima (odgojni, intelektualni, duhovni, vrijednosni i dr.). U drugome dijelu naglašava se identitet kulturalnih promjena razabirući pritom različite utjecaje koji su doprinijeli različitim kulturalnim promjenama pod utjecajem velikih i značajnih društvenih, ekonomskih i političkih promjena u svijetu. Treći dio pred sobom ima pastoral mladih u suvremenom kontekstu gdje se na temelju relevantnih istraživanja progovara o tome koja su obilježja mladih u suvremenom kontekstu, a o kojima itekako treba voditi računa u programiranju i planiranju pastorala mladih u Crkvi. U posljednjem dijelu članka autor ističe neke konkretne smjernice o kojima je potrebno voditi računa u pastoralu mladih s obzirom na kulturalne promjene, ističući važnost paradigme »ići u susret mladima« i »sustavnost pastoralnoga djelovanja«.
Temat samobójstwa w Biblii, jeśli spojrzymy na niego powierzchownie, wydaje się być traktowany z pewną dozą zrozumienia, a nawet jako akceptowalne rozwiązanie w sytuacjach „bez wyjścia”. Często jest ...ono przedstawiane, zwłaszcza w tekstach deuteronomistycznych, jako wybór mniejszego zła – by uniknąć poniżenia, tortur lub sytuacji określanych mianem „śmierci publicznej”. W tekstach z epoki hellenistycznej (1–2 Mch) decyzja o popełnieniu samobójstwa jest nawet przykładem bohaterstwa lub honorowego rozwiązania. Niektóre wypowiedzi z przełomu epok perskiej i hellenistycznej (Księgi Tobiasza i Jonasza) wykazują jednak tendencje do pokazania alternatywnych rozwiązań i potrzeby większego zaufania wobec Boga. W ten sposób trzeba rozumieć również ewangelijny opis samobójczej śmierci Judasza.
Artikkelen belyser hvordan landbruket som kontekst påvirker fedrekvotepraksis. Bondeyrket utføres i tilknytning til heimen og har tids- og stedsfleksibilitet, men også lange arbeidsdager hvor bondens ...tilgjengelighet og erfaringsbaserte kunnskap er viktig for å holde gårdsdriften i gang. I denne konteksten som selvstendig næringsdrivende, er bonden selv ansvarlig for å organisere permisjonsuttaket. Basert på intervjuer med bønder, beskriver artikkelen strategier for å ta fedrekvote når arbeidet ikke kan utsettes. Strategiene innebærer forskjellige måter å kombinere arbeid og permisjon på, enten i form av faste permisjonsdager (gradert) eller mer «flytende» kombinasjoner der arbeidet gjøres samtidig med barneomsorgen. Selv om målsettingen med foreldrepermisjon er at far skal ta fri fra arbeidet for å ha omsorg for barnet, viser analysen at arbeidskonteksten hindrer dem i å ta helt fri i tråd med ordningens intensjon, samtidig som den samme arbeidskonteksten gjør fedrekvotebruk mulig.
The Role of Collective Linguistic Awareness in Research in the Field of Historical Stylistics The article refers to the well-known hypothesis that the identification mode of all stylistic phenomena ...consists essentially in finding the appropriate contexts for them. The main purpose of our considerations is to discuss the procedure for the use of collective linguistic awareness of past eras, verbalized in various documents, as one of the important links forming the network of conditions that support the process of stylistic analysis of old utilitarian and artistic texts. The distinguished context creates good chances for interpretation. Most importantly, it limits the time curtain that exists between the author and the recipient of the examined text, and brings him or her closer to the original rules of its reading. Of course, its usefulness is not unlimited. The main problem that we need to mention while discussing our practice is the difficulty of reaching the linguistic notions of the past. Their testimonies may be incomplete, and modern methods of reception defective. Despite these obstacles, the inclusion of the linguistic awareness of the past in the analysis of historical texts appears to be a factor that significantly rationalizes the research process in stylistics.
Fotografiet viser en af de mest karakteristiske bygninger i København, hvis snoede spir har præget sky-linen i knap 400 år. Den kongelige hofbygmester Laurids de Thurah berettede i 1700-tallet om, ...hvorledes dette spir var stjålet fra sven161skerne og dermed burde ses som et symbol på den danske krigslykke. Dette var dog en sandhed med modifikationer: for det første var spiret ikke stjålet fra Sverige – om end det ikke kan udelukkes, at det blev skabt ved omsmeltning af kobberskulpturer stjålet i Sverige – og for det andet blev spiret designet specifikt til Børsen af den nederlandske arkitekt og bygmester Hans Steenwinckel den Yngre.1 Spiret – og bygningen som helhed – bør således i højere grad ses som en manifestation af den store indflydelse Nederlandene havde på dansk arkitektur, særligt i starten af 1600-tallet. En indlydelse, som den dag i dag stadig præger bybilledet i København.
PDF
