Sammendrag Norsk diplomati har mange hverdagshelter, men få som er helter i den forstand at de har skapt noe unikt. Artikkelen diskuterer kandidat nummer en til rollen, Fridtjof Nansen. Nansens ...diplomatiske virksomhet var mangslungen og inkluderte vitenskapsdiplomati, sportsdiplomati, bakkanaler mellom tredjeparter og oppdrag for den norske stat og internasjonale organisasjoner. Ikke mindre enn fire av hans bidrag er unike. Det første er hans utvidelse av Norges utenrikspolitiske spillerom ved å få en engelsk-gift konge på Norges trone i 1905. Det andre er hans ferdigforhandling av stormaktenes sikkerhetsgaranti til Norge i 1907, som norsk minister til London. Den tredje er ferdigforhandlingen av forsyningsavtalen med amerikanerne i 1918. Det fjerde er hans innsats for hundretusener av flyktninger på 1920-tallet, da særlig det strukturelle grepet med å gjøre dem til juridiske subjekter ved å utstyre dem med såkalt Nansen-pass. For dette arbeidet fikk Nansen også Nobels fredspris for nøyaktig 100 år siden. Nansens svakhet som diplomat var den massive selvsentrertheten og egenrådigheten som gjorde ham til en problematisk representant for et kollektiv som den norske stat. Svakheten ble mer enn veiet opp av Nansens virtuose håndtering av diplomatiets to andre kjerneoppgaver, informasjonssanking og forhandling, som alle hans fire unike innsatser bygger på.
De siste tiårene har globalisering og digitalisering gjort verden mindre. «Langt borte eksisterer ikke lenger», som tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg en gang fastslo. Skillet mellom ...«der ute» og «her hjemme» er blitt vanskeligere å trekke opp; oppfatningen av hva som naturlig hører til i den utenrikspolitiske og diplomatiske sfæren er i endring. Denne utviklingen – og vår forståelse av den – har konsekvenser for hvordan norsk utenrikspolitikk og diplomati tenkes, utformes og praktiseres.
At småstaten Norge vant over stormakten Canada i kampen om en plass i Sikkerhetsrådet, overrasket flere observatører. Denne artikkelen argumenterer for at et tidlig annonsert kandidatur, stabil ...deltagelse fra høyt politisk hold og fokus på personlige relasjoner mellom landene for å oppnå tillit, var særlige viktige faktorer i 2020-utfallet av valget til Sikkerhetsrådet for Vest-gruppen. Det argumenteres særlig for at disse faktorene bunner i et spørsmål om tillit mellom stater, som til slutt resulterer i om landet stemmer på dem eller ikke. Dette gjør at å oppnå tillit bør anses som en egen logikk i internasjonale kampanjer fremover – både strategisk, for fremtidige kampanjer, og akademisk, med tanke på fremtidige analyser. Datamaterialet er innhentet gjennom dokumentanalyse, feltarbeid og eliteintervjuer av 25 informanter innenfor og utenfor FN.
Som så mange andre parlamenter har Folketinget gjort sig bemærket som en aktiv international aktør. Selvom udenrigspolitik formelt er et regeringsanliggende, er kontakten til udlandet en fast del af ...arbejdet i Folketingets udvalg, delegationer, partier og Præsidium. Dette “parlamentariske diplomati” opererer til tider uafhængigt af, men oftest i koordination med Udenrigsministeriet, der bl.a. bistår i planlægningen af udvalgsrejser. I denne kronik diskuteres, hvorvidt et mere strategisk samarbejde kan føre til en bedre udnyttelse af den diplomatiske kapacitet. Historien viser, at samarbejde mellem det ministerielle og det parlamentariske diplomati kan fungere godt, men at en balancegang kræves for at sikre, at hverken Folketingets autonomi eller regeringens udenrigspolitiske prærogativ sættes over styr. Tilrettelægges det ordentligt, kan et samarbejde dog være fordelagtigt for såvel Folketinget som for regeringen og Udenrigsministeriet.
I denne artikkelen belyser utenriksminister Anniken Huitfeldt tre ulike aspekter ved Norges arbeid og profil i FNs sikkerhetsråd. For det første: Effekten av det toårige medlemskapet for norsk ...utenrikspolitikk og norske interesser. Hva har Norge fått igjen? For det andre: Hva har Norge bidratt med? Har Sikkerhetsrådet tjent på å ha Norge som valgt medlem? For det tredje: Hvilke diplomatiske og utenrikspolitiske særtrekk ved Norge har hatt betydning for vår rolle og innsats som valgt medlem av FNs sikkerhetsråd? Utenriksministeren viser i artikkelen hvordan sikkerhetsrådsmedlemskapet har styrket norske interesser. Huitfeldt gir flere eksempler på hvordan Norge som valgt medlem utnyttet handlingsrommet i Sikkerhetsrådet ved både å være en prinsippfast aktør, men samtidig ta initiativ og lede flere forhandlinger som førte frem til viktige sikkerhetsrådsvedtak. Hun understreker hvor viktig begge disse rollene ble etter Russlands fullskala angrepskrig mot nabolandet Ukraina 24. februar 2022. Det ble da helt avgjørende å hindre at Sikkerhetsrådet endte opp i fullstendig handlingslammelse, særlig på saksområder som ikke hadde noen sammenheng med angrepskrigen mot Ukraina.
Russlands angrep på Ukraina 24. februar kom overraskende på mange. Det medførte flere debatter i media, der forskere kritiserte hverandre for å ikke ha sett hva som var på gang, for å ha vist for ...stor forståelse for Putin-regimets posisjoner, og for å la sine politiske holdninger farge analysen. I denne Fokus-spalten vil vi forsøke å løfte disse diskusjonene opp på et akademisk nivå. Ikke for å fordele skyld, men for å ta faglig lærdom. I denne innledningsteksten vil jeg blant annet peke på behovet for mer analytisk bredde, for å fokusere på både språk og materialitet, og for å være ekstra bevisst på egne holdninger når man beveger seg inn i en normativ politisk debatt. Abstract in English Introduction. Focus: War and Research Russia’s attack on Ukraine on February 24 came as a surprise to many observers. This triggered several debates in the media, where analysts and academics criticized each other for not having seen what was emerging; for showing too much understanding for the Putin regime positions; and to let their political attitudes colour their analyses. In this Fokus column we will try to elevate these discussions to an academic level. Not to allocate blame, but to learn professional lessons. In this introductory text I will, inter alia, point to the need for more analytical breadth, to focus on both language and materiality, and to be extra aware of your own attitudes when one moves into a normative political debate.
Diplomatihistorien hör till en av historievetenskapens giganter som under sin livsbana ofta ifrågasatts och utmanats. Denna artikel inleds med en historiografisk tillbakablick på framväxten av New ...Diplomatic History, dess definitioner av tidigmodern diplomati, samt en överblick av aktuella forskningsteman och frågor i internationell forskning. Särskilt fokus läggs på nordisk diplomatihistoria via ett antal forskningsprojekt som varit och är verksamma vid historiska institutionen vid Lunds universitet. Inriktningen på dessa återspeglar de social-, kultur- och globalhistoriska vändningar som utmärker ny diplomatihistoria. Artikeln menar att kritiken av den äldre diplomatihistoriens makrohistoriska perspektiv bör ses i ett mer nyanserat eller kreativt ljus i och med den globalhistoriska vändningen och framför allt att nordisk diplomatihistoria har en viktig roll att spela för att balansera teoretiska modeller framtagna på huvudsakligen kontinentaleuropeiska exempel. Beroende på vilka ingångar som väljs kan fortsatta studier erbjuda stora möjligheter att tänka nytt om diplomatins rumslighet – dess centrum och periferi och de diplomatiska processernas riktningar och sammanflätningar.
Da Norge gikk ut av Sikkerhetsrådet 31. desember 2022, hadde landet lagt bak seg to år med det som av observatører blir beskrevet som en «diplomatisk bragd». Til tross for pandemi og et svært ...vanskelig samarbeidsklima mellom vetomaktene, klarte Norge sammen med andre valgte medlemmer å bygge allianser, forhandle og manøvrere. Norge gjorde seg særlig bemerket i FN-miljøet i New York med å iverksette en rekke tiltak for å styrke Sikkerhetsrådets arbeid på temaområdet «kvinner, fred og sikkerhet» (KFS). Gjennom systematisk og målrettet arbeid bidro blant annet Norge til å øke andelen kvinner som holder orienteringer for Sikkerhetsrådet, og å styrke operasjonaliseringen av tidligere forpliktelser på kvinners rettigheter og deltakelse i FNs operative virksomhet. Denne arbeidsmetodikken bidro ikke bare til å effektivisere Sikkerhetsrådets arbeid med KFS, men også til å styrke Norges internasjonale status som foregangsland på dette temaområdet.
Kosovo er hverken objektet eller målet for russiske påvirkningsoperationer. Formålet med at delegitimere Kosovo er i stedet at styrke alliancen mellem Rusland og Serbien og de serbiske minoriteter på ...tværs af Balkanregionen. Russiske påvirkningsoperationer støtter den serbiske politiske elite ved at bruge russiske diplomatiske løftestænger og forbindelser. Andre russiske påvirkningsoperationer retter sig mod befolkningen, specifikt indflydelsesrige serbiske grupper i den højreorienterede opposition, blandt militæret og ikke mindst gennem den ortodokse kirke i hele Balkanregionen. Resultatet har været en høj grad af støtte til Rusland i den serbiske befolkning. Det gør det særdeles vanskeligt for den serbiske regering at lave aftaler med EU eller NATO og fanger Serbien i en alliance med Rusland.
PDF
