Fordi den kunstferdige smeden Volund i Volundkvadet ikke er en gud, men er omtalt som alv, har mange ment at diktet egentlig ikke hører hjemme blant gudediktene i første del av Den eldre Edda. Og i mange utgaver er det plassert som første dikt i den siste delens heltedikt. Diktet forteller om hvordan smeden blir tatt til fange av kong Nidud, og om han grusomme hevn. Det bygger på stoff som er kjent både fra antikke og germanske kilder. Jeg vil i denne artikkelen diskutere tidligere tolkninger av diktet og foreslå en ny, basert blant annet på en omtolkning av Volunds høye flukt – det mest omdiskuterte motivet i diktet. Jeg vil så begrunne hvorfor jeg mener Volundkvadet, på grunnlag av denne tolkningen, representerer en elegisk vending i syklusen som gjør at det må stå akkurat der det står blant gudediktene i Codex Regius.