Norsk Folkemuseum har gjenoppført to gjenreisningshus – et bolighus og et fjøs fra Porsanger i Finnmark. Med disse bygningene forteller museet om hverdagsliv og kulturhistorie fra Finnmark, med vekt ...på gjenreisningen etter 2. verdenskrig.
Valget av bygninger var basert på feltarbeid utført i 2015. Deretter ble det i 2016 gjennomført nye feltarbeid som også omfattet oppmåling og tilstandsvurdering av husene. Høsten 2016 ble bygningene demontert og transportert til Norsk Folkemuseum. Arbeidet med gjenoppføring ble påbegynt i 2017 og husene åpnet for publikum 10.mai 2019.
AND / MATTSON / MORA / PATENT
En kvinna undervisar en flicka i "Beeralu" knyppling
019803
En kvinna undervisar en flicka i "Beeralu" knyppling
A woman teaches a girl in “Beeralu” tying
019803
Visselpipa gjord av en fjäderpenna.
Ponto, Serra do Alpercatas, 78 km söder om Barra do Corda, Maranhão
Årsberättelse 1931, Göteborgs museum, Årstryck 1932
1931.41.0340
Curt Nimuendajú
Brasilien
...skiss
Ramkókamekra-Canella
Brazil
Ramkokamekrá
Canela People
Kenkateye
Apanyekra
Hopbundna fjäderpennor. Buros av en 4-årig flicka vid handleden. Föreställer troligen en väska. Ej amulett.
Gåva.
1933.01.0594
digitalfoto
1933-01-0594
Stig Rydén
Sombrero Negro, Prov.Formosa, ...Argentina.
Sombrero Negro, prov. Formosa, Argentina Haga
Sombrero Negro, Formosa, Argentina
Toba
Expedition till Sydamerika (1932)
Argentina
Qom
Toba
Spole (trommel) med sveiv og aksel (aksling) og 3 millimeter tykk monteringsline for taubane (kabelkran). Spolens sider, hjul, er konstruert av 7 millimeter tykt og 38 millimeter bredt flattjern som ...er satt i kryss. I enden av disse flattjernene er det påsveiset flattjern, 7mm tykke og 19 mm brede, som er formet til sirkler, slik at en får et "hjul" på hver side av en gjennomgående aksling. I tillegg er det satt inn 4 rørformete mellomstykker mellom det to hjulene. Disse rørene danner spolen som vaieren kveiles opp på.
Det er ikke brefetet, men spolen med monteringsline kan ha vært brukt som hjelepeutsyr til Ragnvald Nestestogs radiostyrte kabelkran K700.
Ivar Samset skriver slik om monteringslinen: "Med monteringslinen ble hjelpelinen dradd ut. Den ble brukt til å trekke ut alle de tyngre ståltauene. Med monteringslinen kunne taubanevisnjen trekke og stramme opp alle arbeidslinene i en taubane. (Samset, 2008. s.85)
(Spolen (trommelen) regnes som hjelpeutstyr i forbindelse med transport, lunning, av tømmer med vinsj i bratt og ulendt terreng.)
Spole (trommel) SJF.14854, har vært en del av det driftstekniske hjelpeutstyret ved Sønsterud skogskole (Solør vidergående skole, avd. Sønsterud). Sigurd Eide (1931-2015), som ble tilsatt som lærer ved skogskolen i 1960, hadde et særlig ansvar for undervisning i skogbrukets driftsteknikk. Et sentralt element i denne undervisningen var opplæring av elevene i bruk av taubaner og vinsjer til tømmertransport (lunning). Det er i den sammenheng spolen (trommelen) med monteringsline har vært brukt.
Gjenstanden stammer fra et mottak fra skogskolen på Sønsterud i Åsnes kommune, Solør videregående skole, avdeling Sønsterud i 2007. Mottaket bestod i hovedsak av driftsteknisk hjelpeutstyr brukt i undervisningen ved Sønsetrud skogskole (Solør vidergående skole, avd. Sønsterud). Etter avtale med Solør videregående skole, overtok Norsk Skogmuseum eierskapet til gjenstandene i 2006. Den fysiske overføringen av vinsjer, vinsjemateriell og tilbehør foregikk høsten 2007. Det driftstekniske hjelpeutstyret museet mottok i 2007, hadde gått ut av bruk i skolens undervisning.
Etablering av Yrkesskolen for skogsarbeidere:
Etter andre verdenskrig var økt avvirkning i skogbruket høyt prioritert. Denne satsningen førte til at driftsformene i skogbruket endret seg betydelig i 10-årene etter 1945. For å nå målet om økt hogstkvantum, var gode arbeidsredskaper og riktige arbeidsmetoder vesentlig. Motorsaga var det nye redskapet som skulle stimulere til økt hogst. For eksempel kjøpte staten 1000 motorsager i 1948. Den begynnende mekaniseringen av skogbruket som tok til i disse første etterkrigsårene ble ytterligere forsterket utover på 1950-og 60-tallet. For å kunne bedre arbeidsmetodene og ta i bruk ny teknologi på en riktig måte, var en styrket yrkesopplæring av skogsarbeiderne nødvendig. Den første yrkesskolen for skogsarbeidere i Norge ble opprettet på Sønsterud i Åsnes kommune i 1946.
Det som i dag (2021) heter Solør vidergående skole, avdeling Sønsterud ble altså etablert i 1946 på Sønsterud gård i Åsnes kommune. Skolen gikk den gangen under navnet Yrkesskolen for skogsarbeidere. Senere har skolen endret navn til Statens skogskole Sønsterud og altså til sist Solør videregående, avdeling Sønsterud.
I 1941 hadde tyskerne etablert leir for Arbiedstjenesten på gårdens grunn. Staten overtok gården fra kommunen i 1942. Kommunen hadde for øvrig vært eier av gården siden 1895.
Etter andre verdenskrig ble spørsmålet om en yrkesutdanning for skagsarbeidere aktualisert. Åsnes kommune var ivrig etter å få en slik skole. Kommuneledelsen var også fast bestemt på å ta tilbake Sønsterud gård fra staten. Etter hvert viste det seg at dersom skogsarbeiderskolen kunne legges til kommunen, ville ikke kommunen kjempe for å få gården tilbake. Herredsstyrets vilje til å fravike kravet om å ta tilbake Sønsterud gård fra staten, skal visstnok ha vært en viktig grunn til at myndighetene valgte å legge skolen til Åsnes. Elverum og Kongsvinger var høyst aktuelle lokaliseringssteder.
Etableringen av skolen i 1946 var et samarbeidsprosjekt mellom Det norske skogselskap, Skogbrukets arbeidsgiverforening, Landbruksdepartemenetet, Statens arbeidstilsyn, Yrkesopplæringsrådet og Norsk skog- og landarbeiderforbund. Fra 1. juli 1951 var skolen fast yrkesskole underlagt Kirke- og undervisningsdepartementet. Fra 1. januar 1968 overtok Landbruksdepartementet det administrative ansvaret for skogskolen. Denne administrative tilknytningen varte fram til 1. januar 1992 da Kirke-, utdannings- og forskningsdepratementet ble overordnet administrativt organ. I august 1996 overtok Hedmark fylkeskommune skolen.
1. august 2003 ble Sønsterud skogskole en del av den nyopprettede Solør vidergående skole som i tillegg til skogskolen består av Åsnes vidergående skole og Våler videregående skole.
I 1946 gikk kursene over fire uker. I tillegg holdt skolen lokale ukerskurs. Kravet for å bli tatt opp var fullført folkeskole og minst ett års prakis som skogsarbeider. Den første tiden var kursene ved skolene viet til redsskapsstell, arbeidsteknikk, skogskjøtsel, førstehjelp og hygiene. Skolen kunne etter hvert tilby en rekke forskjellige kurs med varighet fra 2 til 20 uker. Kurslengden økte etter hvert som kravet til fagopplæring ble høyere, og fra høsten 1968 kunne skolen lansere et 1-årig kurs for ungdom i tillegg til de kortere kursene. I 1990 ble skogbruksutdanningen tatt inn i den vidergående skolen. Som en del av den videregående opplæringen, har skolen blant annet kunne tilby 1-årige kurs i skogbruk og villmarksturisme. Fra skolen hjemmeside i 2019 kan en lese at det er mulig å ta: vg1 naturbruk, vg2 skogbruk, vg2 anleggsgartner- og idrettsanleggsfag, vg2 landbruk- og gartnernæring med friluftsliv og vg3 naturbruk med studiekompetanse på Sønsterud.
Kilde: -Halberg, Paul Tage: "Den stolte sliter. Skog- og landarbeiderne 1900 til 1990 - En kamp om likveverd, Oslo 1993, s. 318-324.
-Forvaltningsdatabasen: Statens skogskole, Sønsterud - Endringshistorie (26.06.2018).
-Norske Gardsbruk, bind II, Hedmark fylke IV, s. 146-147.
-https://www.hedmark.org/skolene/solor-videregaende-skole/meny/utdanningsprogram/#heading-h3-9
