Sammendrag I Malawi har nasjonsbygging historisk vært tett knyttet til politikk om moderskap og helse. Basert på feltarbeid i en landsby i det sørøstafrikanske landet, utforsker denne artikkelen hvordan beboeres praksiser og diskurser omkring mødrehelse uttrykte erfaringer av ulikhet og håp om endring i en tungt bistandsfinansiert nasjon. Artikkelen analyserer mødrehelse som en potensiell valuta i konteksten av dagens målstyrte globale helse- og utviklings-regime. Ved å bruke Guyers (2004) begreper om performativitet og konvertering, og hennes refortolkning av Bohannans (1955) teorier om sfærer, argumenteres det for at fremføring av mødrehelse, slik det var definert av staten og internasjonale organisasjoner, var en valuta folk håpet at de som landsby kunne bruke til å bytte til seg investeringer som kunne bidra til sosial mobilitet, i en kontekst av global ulikhet. Hvordan dette ble en del av landsbyens sosiale og politiske dynamikk, må forstås i lys av de ulike måtene kvinners kropper og helse har vært knyttet til prosjekter om utvikling og nasjonsbygging historisk. Fra en økonomisk politikk støttet av ideer om afrikansk tradisjon og renessanse, har liberaldemokratiske Malawi basert seg på en nasjonal identitet knyttet til «fattigdom» og tilhørende behov for «fremgang», og kvinners «empowerment» gjennom familieplanlegging og sykehusfødsler.