The article examines what teachers, who are students in further education, teacher specialists in physical education, write in their pedagogic creed reflections related to what they are passionate ...about, and believe in, in their professional practice. The study is part of a larger follow-up research at a University in Norway, and the material used in this article are texts written in connection with a work requirement added to the start of studies in autumn 2019. The texts, from 12 informants, have been interpreted in the light of van Manen's concept pedagogical tact. Key findings are that the physical education teachers are particularly concerned with their students, and the importance of seeing the individual student, as well as being a role model for them. We have also seen that the creed texts often contain a political ideological language, and a less personal, authentic language, and that many of the pedagogic creeds express their own interests and traditional discourses in the subject.
Artikkelen tar utgangspunkt i fagene kroppsøving, kunst- og håndverk, mat og helse og musikk i skole og lærerutdanning. Faggruppen benevnes ofte som praktiske og estetiske fag. Vi undersøker hvordan ...konseptualisering av faggruppen og fagene foregår historisk, og nøkkelhendelser som kan ha hatt betydning. Vi har søkt i skrevne kilder og benytter tjenesten NB N-gram fra Nasjonalbiblioteket, som gjør det mulig å søke etter forekomst av bestemte ord og ordfrekvenser, til å skaffe et historisk bilde av forekomsten av ulike begreper i styringsdokumenter. Vi har utviklet en tidslinje for å avgrense utdanningspolitiske hendelser som kan ha hatt betydning for hvordan fagene er konseptualisert. Individuelle intervju ga oss kunnskap om eksplisitte og mer implisitte og oversette nøkkelhendelser som kan ha hatt historisk betydning i de praktiske og estetiske fagene i skole og lærerutdanning. Resultatene viser at ulike konseptualiseringer kan ha sammenheng med stadig pågående diskusjoner angående de praktiske og estetiske fagene som faggruppe og fag, og samspillet dette til enhver tid inngår i. Studien bidrar med forskning som kan bli nyttig for fagutvikling i fremtidig utdanningsfelt. Det er behov for en videre diskusjon om faggruppen og enkeltfagenes egenart, og om operasjonaliseringer av fagene i skole og lærerutdanning.
Nøkkelord: praktiske og estetiske fag, konseptualisering, skole, lærerutdanning
The practical and aesthetic subjects in school and teacher education - historical conceptualization
Abstract
The article discusses the conceptualization of practical and aesthetic subjects as knowledge field in school and teacher education. These subjects are physical education, arts and crafts, food and health and music. We investigate historical conceptualization and explicit as well as more implicit key moments that are typically overlooked and that may have been important to the development of the subject group in school and teacher education. We have searched in texts and used the service NB N-gram from the National Library, which makes it possible to search for occurrence of specific words and word frequencies, to obtain a historical picture of the occurrence of different concepts in steering documents. Further, we have developed a timeline to delineate educational policy events that may have influenced how the subjects and subject group are conceptualized. Individual interviews gave us knowledge of important professional and historical key moments for the subjects in school and teacher education. Different conceptualisations may be related to constantly ongoing discussions regarding the practical and aesthetic subjects as a subject group and individual subjects in school and in teacher education, and the interaction this entails. The study contributes with research that can be useful in future education. There is a need for further discussions on the subject group and the individual subjects' distinctive character, and about operationalizations of the subjects in school and teacher education.
Keywords: practical aesthetic school subjects, conceptualization, school, teacher education
Universiteter og høgskoler (UH) i Norge tilbyr forskjellige utdanningsveier for studenter som ønsker å bli kroppsøvingslærere. Historisk har det vært to ulike veier til kroppsøvingslærerprofesjonen: ...én utdanningsvei med røtter i militæret og sterk tilknytning til frivillig idrett og én som går gjennom lærerutdanningen. Forskere har problematisert den frivillige idrettens innflytelse på utdanningsveiene til å bli kroppsøvingslærer, og de har stilt spørsmål om hvorvidt studenter anses mer som kunder enn som mennesker som søker høyere utdanning. I denne artikkelen undersøker vi dagens utdanningsveier til kroppsøvingslærerprofesjonen med følgende to forskningsspørsmål: Hvilke utdanningsveier til å undervise i kroppsøving markedsføres på UH-institusjonenes nettsider? Hvordan fremstiller de enkelte UH-institusjonene informasjon om studietilbud? Materialet består av digital empiri fra UH-institusjonenes nettsider, og vi undersøker tekstutdrag fra nettsidene ved å bruke dokumentanalyse. Markedsføringstekstene er digitale dokumenter med autoritet for de som søker på studiene. Funnene viser tre utdanningsveier til å bli kroppsøvingslærer, og de viser at kroppsøving er usynlig i markedsføringstekstene om grunnskolelærerutdanningene. Faglærerutdanninger i kroppsøving og idrettsfag er et konglomerat av fag-/studie-/utdanningsområder og studietilbud. En tredje gruppe studier fremstilles som en bakvei til kroppsøvingslærerprofesjonen. Informasjonen om studienes relevans til arbeidslivet fremstilles ved å sammenblande arbeid som kroppsøvingslærer og yrker med sterk tilknytning til frivillig idrett. Den sterke stillingen frivillig idrett har i samfunnet, opprettholdes og reproduseres i høyere utdanning. ENGLISH ABSTRACT What characterizes career paths to the physical education teaching profession? A review of the educational institutions’ online information Universities and university colleges (HE) in Norway offer a variety of study programmes as career paths into teaching physical education. Historically, there have been two different paths to teaching physical education: one educational route with roots in the military and a strong connection to voluntary sports, and another route that is provided through teacher training. Researchers have problematized the influence of voluntary sports on career paths to become a physical education teacher and have questioned whether students are viewed as customers more than they are viewed as professional seekers of higher education. In this article, the current career paths to teaching physical education are explored through the following two research questions: Which career paths for teaching physical education are marketed on the websites of HE institutions? How do HE institutions present information about the study programmes? The materials consist of digital empirical evidence from the websites of universities and university colleges, and their digital marketing texts have been explored using document analysis. The marketing texts are digital documents with authority for seekers of higher education. The findings show three career paths to teaching physical education, in which physical education is invisible in marketing texts for primary school teacher training. Teacher training in physical education and sports is a conglomerate of subject/study/educational fields and study programmes. A third group of study programmes is presented as a backdoor to teaching physical education. Their relevance to working life is demonstrated by drawing a connection between work as a physical education teacher and occupations with stronger links to voluntary sports. The findings indicate that the strong position held by voluntary sports in society is also reflected in higher education.
I artikkelen diskuteres 8 anmeldelser av Det Norske Teatrets produksjon Edda i 2017. Artikkelen er utviklet kollektivt, på grunnlag av en felles interesse for myter og fortellinger, forankret i ...forskergruppen «Mytologi, eventyr og forteljing i danning og didaktikk» ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Forfatterne av artikkelen er forskere og lærerutdannere på ulike fagfelt. Det konkrete utgangspunktet er Robert Wilsons Edda-oppsetning, og anmeldelsene av den. Vår intensjon er å bidra til styrking av lærerstudentens kunst- og kulturkompetanse gjennom eksemplifisering av hvordan teateranmeldelser kan tas i bruk i undervisningssammenheng. Gjennom en hermeneutisk og didaktisk tilnærming, i lys av forfatternes ulike faglige ståsteder, drøfter vi hvordan man kan bruke anmeldelser som fagtekster. Selv om artikkelen relaterer seg til en spesiell oppsetning, kan den likevel benyttes som en eksemplarisk modell for hvordan lærerutdannere kan anvende teateranmeldelser i ulike fag – og kanskje i neste omgang også inspirere til å oppleve teater.
A recent dialogue in the field of play, learn, and teach outdoors (referred to as "PLaTO" hereafter) demonstrated the need for developing harmonized and consensus-based terminology, taxonomy, and ...ontology for PLaTO. This is important as the field evolves and diversifies in its approaches, contents, and contexts over time and in different countries, cultures, and settings. Within this paper, we report the systematic and iterative processes undertaken to achieve this objective, which has built on the creation of the global PLaTO-Network (PLaTO-Net).
This project comprised of four major methodological phases. First, a systematic scoping review was conducted to identify common terms and definitions used pertaining to PLaTO. Second, based on the results of the scoping review, a draft set of key terms, taxonomy, and ontology were developed, and shared with PLaTO members, who provided feedback via four rounds of consultation. Third, PLaTO terminology, taxonomy, and ontology were then finalized based on the feedback received from 50 international PLaTO member participants who responded to ≥ 3 rounds of the consultation survey and dialogue. Finally, efforts to share and disseminate project outcomes were made through different online platforms.
This paper presents the final definitions and taxonomy of 31 PLaTO terms along with the PLaTO-Net ontology model. The model incorporates other relevant concepts in recognition that all the aspects of the model are interrelated and interconnected. The final terminology, taxonomy, and ontology are intended to be applicable to, and relevant for, all people encompassing various identities (e.g., age, gender, culture, ethnicity, ability).
This project contributes to advancing PLaTO-based research and facilitating intersectoral and interdisciplinary collaboration, with the long-term goal of fostering and strengthening PLaTO's synergistic linkages with healthy living, environmental stewardship, climate action, and planetary health agendas. Notably, PLaTO terminology, taxonomy and ontology will continue to evolve, and PLaTO-Net is committed to advancing and periodically updating harmonized knowledge and understanding in the vast and interrelated areas of PLaTO.
Lærerspesialiststudenter i kroppsøving Ove Olsen Sæle; Jan Morten n Loftesnes; Trond Egil Arnesen ...
Acta didactica Norden,
11/2023, Letnik:
17, Številka:
3
Journal Article
Recenzirano
Odprti dostop
I artikkelen drøfter vi hvordan erfarne kroppsøvingslærere som er under spesialistutdanning, reflekterer rundt egen profesjonsutøvelse. Artikkelen er en kvalitativ dokumentanalyse med utgangspunkt i ...pedagogiske credorefleksjoner skrevet av lærerspesialiststudentene. Vi tolker frem dette materialet i lys av Axel Honneths anerkjennelsesteori. Et hovedfunn i studien er at informantene først og fremst vektlegger elevperspektivet når de gir uttrykk for tankene de har om sin egen profesjonsutøvelse i kroppsøvingsfaget. De utdyper sitt elevperspektiv til å omfatte både den betingelsesløse formen for anerkjennelse, kjærlighet, og den sosiale anerkjennelsen, som vektlegger utviklingen av elevenes evner og anlegg. Når det gjelder kjærlighetsdimensjonen, skriver de om hvor viktig det er at de som kroppsøvingslærere tilstreber å se elevene og legger til rette for et trygt og inkluderende læringsmiljø. Når det gjelder den sosiale anerkjennelsen, er det elevenes mestring i faget som fremheves. Funnene er i tråd med annen forskning, som viser at mye av lærernes forestillinger omkring sin lærerprofesjonalitet dannet på bakgrunn av egen yrkespraksis, og at den menneskelige dimensjonen i lærer–elev-relasjonen står sentralt.
Formålet med lærerspesialistordningen og utdanningen var å gi lærere faglige utviklingsmuligheter og å styrke det kollektive profesjonsfellesskapet. I denne artikkelen løfter vi frem hvordan ti ...lærerspesialiststudenter i kroppsøving reflekterer over profesjonsutvikling og profesjonsfellesskap. Empirien er studentenes eksamenstekster. Vi analyserer tekstene med utgangspunkt i Hargreaves og Fullans forståelse av sosial kapital.Studien viser hvordan informantene vektlegger profesjonsfellesskapet ved sin egen skole og lærerspesialiststudiet som sentralt for profesjonsutviklingen, men at de opplever ulik grad av støtte fra ledelsen og fagkollegaene på skolen. Flere av informantene savner bedre strukturer for å sikre kroppsøvingslærerne et refleksjonsfellesskap som kan bidra til profesjonsutvikling.Et hovedfunn er at lærerspesialiststudiet har blitt opplevd som et faglig utviklende refleksjonsfellesskap der nye faglige perspektiver ble tatt i bruk for å reflektere over problemstillinger knyttet til studentenes profesjonsutøvelse. Det kan ha bidratt til å styrke den samlede sosiale kapital knyttet til kroppsøving på den enkelte skole.
PDF
