Learner agency is a key factor in success with technology-infused Innovative Learning Environments (ILEs). Focussing on informal practices unrelated to the learning agenda (off-task practices) and ...considered undesirable by students (school-net-conflict), this paper explores how students who experience a school-net-conflict explain their off-task practices using four conceptions of agency as a theoretical framework. An analysis of interview data from focus groups with a purposive sample of Norwegian secondary students suggests the dominance of sovereign conceptions of agency, i.e., off-task practices understood as individual self-regulation failures. Other common explanations included a) a drive-like 'pull' of social media (material conception), b) peers' off-task practices as triggers (relational conception), and c) adjustment to a grade- and test-oriented incentive regime (ecological conception). Findings also suggest a disconnect between students' explanations (situational nuance/detail) and attributions of 'blame' (dispositional default). Implications, limitations and further research are also considered.
Insulin responses and insulin levels seem to decline with age. However, the question of beta cell impairment attributable to ageing has been sparsely addressed in population-based studies. ...Non-fasting insulin levels are determined by the ambient degree of insulin resistance together with the capacity of beta cells to compensate by insulin secretion to prevent hyperglycaemia. A raised proinsulin-to-insulin ratio (proinsulin/insulin) due to impaired processing of proinsulin is an early marker of beta cell dysfunction. We hypothesised that in a general population, signs of beta cell failure with advancing age manifest not only by decreases in random insulin, but also with a corresponding increase in its precursor proinsulin.
In the Tromsø Study 1994-95 we measured insulin and proinsulin concentrations in random blood samples from 6212 persons without self-reported diabetes mellitus and plotted the levels as percentiles according to age. In regression analyses we assessed the relationships between age and insulin, proinsulin, and proinsulin/insulin, while adjusting for the concomitant measurements of glucose and other metabolic variables, and the time since the last meal.
Median insulin concentrations declined significantly with advancing age group in men, but not in women. Proinsulin levels and proinsulin/insulin increased across age groups in both genders. After adjustment, greater age was associated with lower log10(insulin) and higher log10(proinsulin) and log10(proinsulin/insulin) (p = 0.0001 for all).
Negative associations of age with random insulin levels, together with positive associations of age with proinsulin and proinsulin/insulin, point towards a loss of beta cell function inherent in the ageing process.
Lærerspesialiststudenter i kroppsøving Ove Olsen Sæle; Jan Morten n Loftesnes; Trond Egil Arnesen ...
Acta didactica Norden,
11/2023, Letnik:
17, Številka:
3
Journal Article
Recenzirano
Odprti dostop
I artikkelen drøfter vi hvordan erfarne kroppsøvingslærere som er under spesialistutdanning, reflekterer rundt egen profesjonsutøvelse. Artikkelen er en kvalitativ dokumentanalyse med utgangspunkt i ...pedagogiske credorefleksjoner skrevet av lærerspesialiststudentene. Vi tolker frem dette materialet i lys av Axel Honneths anerkjennelsesteori. Et hovedfunn i studien er at informantene først og fremst vektlegger elevperspektivet når de gir uttrykk for tankene de har om sin egen profesjonsutøvelse i kroppsøvingsfaget. De utdyper sitt elevperspektiv til å omfatte både den betingelsesløse formen for anerkjennelse, kjærlighet, og den sosiale anerkjennelsen, som vektlegger utviklingen av elevenes evner og anlegg. Når det gjelder kjærlighetsdimensjonen, skriver de om hvor viktig det er at de som kroppsøvingslærere tilstreber å se elevene og legger til rette for et trygt og inkluderende læringsmiljø. Når det gjelder den sosiale anerkjennelsen, er det elevenes mestring i faget som fremheves. Funnene er i tråd med annen forskning, som viser at mye av lærernes forestillinger omkring sin lærerprofesjonalitet dannet på bakgrunn av egen yrkespraksis, og at den menneskelige dimensjonen i lærer–elev-relasjonen står sentralt.
Formålet med lærerspesialistordningen og utdanningen var å gi lærere faglige utviklingsmuligheter og å styrke det kollektive profesjonsfellesskapet. I denne artikkelen løfter vi frem hvordan ti ...lærerspesialiststudenter i kroppsøving reflekterer over profesjonsutvikling og profesjonsfellesskap. Empirien er studentenes eksamenstekster. Vi analyserer tekstene med utgangspunkt i Hargreaves og Fullans forståelse av sosial kapital.Studien viser hvordan informantene vektlegger profesjonsfellesskapet ved sin egen skole og lærerspesialiststudiet som sentralt for profesjonsutviklingen, men at de opplever ulik grad av støtte fra ledelsen og fagkollegaene på skolen. Flere av informantene savner bedre strukturer for å sikre kroppsøvingslærerne et refleksjonsfellesskap som kan bidra til profesjonsutvikling.Et hovedfunn er at lærerspesialiststudiet har blitt opplevd som et faglig utviklende refleksjonsfellesskap der nye faglige perspektiver ble tatt i bruk for å reflektere over problemstillinger knyttet til studentenes profesjonsutøvelse. Det kan ha bidratt til å styrke den samlede sosiale kapital knyttet til kroppsøving på den enkelte skole.
Formålet med lærerspesialistordningen og utdanningen var å gi lærere faglige utviklingsmuligheter og å styrke det kollektive profesjonsfellesskapet. I denne artikkelen løfter vi frem hvordan ti ...lærerspesialiststudenter i kroppsøving reflekterer over profesjonsutvikling og profesjonsfellesskap. Empirien er studentenes eksamenstekster. Vi analyserer tekstene med utgangspunkt i Hargreaves og Fullans forståelse av sosial kapital.Studien viser hvordan informantene vektlegger profesjonsfellesskapet ved sin egen skole og lærerspesialiststudiet som sentralt for profesjonsutviklingen, men at de opplever ulik grad av støtte fra ledelsen og fagkollegaene på skolen. Flere av informantene savner bedre strukturer for å sikre kroppsøvingslærerne et refleksjonsfellesskap som kan bidra til profesjonsutvikling.Et hovedfunn er at lærerspesialiststudiet har blitt opplevd som et faglig utviklende refleksjonsfellesskap der nye faglige perspektiver ble tatt i bruk for å reflektere over problemstillinger knyttet til studentenes profesjonsutøvelse. Det kan ha bidratt til å styrke den samlede sosiale kapital knyttet til kroppsøving på den enkelte skole.
Learner agency is a key factor in success with technology-infused Innovative Learning Environments (ILEs). Focussing on informal practices unrelated to the learning agenda (off-task practices) and ...considered undesirable by students (school–net-conflict), this paper explores how students who experience a school–net-conflict explain their off-task practices using four conceptions of agency as a theoretical framework. An analysis of interview data from focus groups with a purposive sample of Norwegian secondary students suggests the dominance of sovereign conceptions of agency, i.e., off-task practices understood as individual self-regulation failures. Other common explanations included a) a drive-like ‘pull’ of social media (material conception), b) peers’ off-task practices as triggers (relational conception), and c) adjustment to a grade- and test-oriented incentive regime (ecological conception). Findings also suggest a disconnect between students’ explanations (situational nuance/detail) and attributions of ‘blame’ (dispositional default). Implications, limitations and further research are also considered.
Siden årtusenskiftet har dansen styrket sin posisjon i populærkulturen. Denne artikkelen undersøker om dansen i kroppsøving har styrket sin posisjon tilsvarende. Omfanget av danseundervisning i ...kroppsøvingsfaget studeres som en indikator på operasjonalisert læreplan og drøftes opp mot dansens posisjon i den formelle læreplan etter kunnskapsløftet. I hvilken grad gir danseundervisningens omfang elever på ulike trinn muligheter til å arbeide mot de gode intensjonene som ligger i kompetansemålene for dans?Metodisk foretas en dokumentanalyse av læreplan i kroppsøving for å analysere dansens posisjon. Deskriptive analyser av data fra tre undersøkelser brukes til å danne et bilde av omfanget på hvert trinn i opplæringen. Til sammen tegner de tre undersøkelsene et bilde av dans i faget kroppsøving gjennom hele det 13-årige skoleløpet.Undersøkelsen viser at dans står trygt i den formelle læreplan, men at avstanden mellom formell og operasjonalisert læreplan når det kommer til dans i kroppsøvingsfaget er, med unntak av trinn 1–4, problematisk stor gjennom hele skoleløpet. Avstanden ser ut til å øke jo høyere opp en kommer i skolesystemet. Det ser ikke ut til at de gode intensjonene med dans i kroppsøving blir oppfylt.
Lærerspesialiststudenter i kroppsøving Sæle, Ove Olsen; N Loftesnes, Jan Morten; Arnesen, Trond Egil ...
Acta didactica Norden,
11/2023, Letnik:
17, Številka:
3
Journal Article
Recenzirano
I artikkelen drøfter vi hvordan erfarne kroppsøvingslærere som er under spesialistutdanning, reflekterer rundt egen profesjonsutøvelse. Artikkelen er en kvalitativ dokumentanalyse med utgangspunkt i ...pedagogiske credorefleksjoner skrevet av lærerspesialiststudentene. Vi tolker frem dette materialet i lys av Axel Honneths anerkjennelsesteori. Et hovedfunn i studien er at informantene først og fremst vektlegger elevperspektivet når de gir uttrykk for tankene de har om sin egen profesjonsutøvelse i kroppsøvingsfaget. De utdyper sitt elevperspektiv til å omfatte både den betingelsesløse formen for anerkjennelse, kjærlighet, og den sosiale anerkjennelsen, som vektlegger utviklingen av elevenes evner og anlegg. Når det gjelder kjærlighetsdimensjonen, skriver de om hvor viktig det er at de som kroppsøvingslærere tilstreber å se elevene og legger til rette for et trygt og inkluderende læringsmiljø. Når det gjelder den sosiale anerkjennelsen, er det elevenes mestring i faget som fremheves. Funnene er i tråd med annen forskning, som viser at mye av lærernes forestillinger omkring sin lærerprofesjonalitet dannet på bakgrunn av egen yrkespraksis, og at den menneskelige dimensjonen i lærer–elev-relasjonen står sentralt.
PDF
