Sammendrag Artikkelen er en analyse av hvordan fortellerstemmen i romanpartiet «Navnet og tallet» i Karl Ove Knausgårds Min kamp 6 lever seg inn i nazismen via litterære og visuelle kilder. I ...analysen viser jeg at fortellerstemmens innlevelse tar form av en såkalt selvforlengelse. Dette begrepet er hentet fra Rita Felskis Uses of Literature (2008) og er en nytolkning av anagnorisis (et sentralt begrep i Aristoteles’ poetikk, oversatt som «gjenkjennelse»). Felski argumenterer for at gjenkjennelse ikke begrenser seg til identifikasjon, men innebærer at leseren gjenkjenner aspekter ved seg selv i fenomener som i utgangspunktet fremstår som fjerne og fremmede. Dette kaller hun self-extension. Min analyse er dermed å betrakte som en utprøving av Felskis begrep om selvforlengelse applisert på «Navnet og tallet». Analysen reiser problemstillinger knyttet til skjønnlitteraturens egenart og erkjennelsesmessige potensial som bidrag til historiografien om nazismen.
This article introduces the term 'performative biographism' and sees the recent boom in autofictional writing as part of this trend. With Karl Ove Knausgård's My Struggle as my example, I relate ...performative biographism to the turn to things in recent theory in order to bring out two aspects of a post-anthropocentric conception of authorship. It turns out that this has relevance for literature's modes of existence in general.
PDF
