The intensive use of soil and water resources results in a disbalance between the environmental and economic objectives of the river basin. The water quality management model supports good water ...status, especially downstream of dams and reservoirs, as in the case of the Sutla/Sotla river basin. This research aims to develop a new, improved integrated water quality management model of rural transboundary basins to achieve environmental objectives and protection of the Natura 2000 sites. The model uses river basin pressure analysis to assess the effects of climate and hydrological extreme impacts, and a programme of basic and supplementary measures. The impact assessment of BASE MODEL, PAST, and FUTURE scenarios was modelled using the soil and water assessment tool (SWAT) based on land use, climate and hydrological data, climate change, presence or lack of a reservoir, and municipal wastewater and agriculture measures. Eight future climate change scenarios were obtained with optimistic (RCP4.5) and pessimistic (RCP8.5) forecasts for two periods (2020–2050 and 2070–2100), both with and without a reservoir. The model shows that the most significant impacts on the waterbody come from the nutrients and sediment hotspots, also shows the risk of not achieving good water status, and water eutrophication risk. The modelled average annual increase in sediment is from 4 to 25% and in total N from 1 to 8%, while the change in total P is from −5 to 6%. The conducted analysis provides a base for the selection of tailor-made measures from the catalogue of the supplementary measures that will be outlined in future research.
Many real-world spatially related problems, including river-basin planning
and management, give rise to geographical information system based decision
making, since the performance of spatial policy ...alternatives were
traditionally and are still often represented by thematic maps. Advanced
technologies and approaches, such as geographical information systems (GIS),
offer a unique opportunity to tackle spatial problems traditionally
associated with more efficient and effective data collection, analysis, and
alternative evaluation. This paper discusses the advantages and challenges of
the use of digital spatial data and geographical information systems in river
basis management. Spatial data on social, environmental and other spatial
conditions for the study area of 451.77 km2, the Slovenian part of the Sotla
river basin, are used to study the GIS capabilities of supporting spatial
decisions in the framework of river basin management.
nema
Današnja granica između Slovenije i Hrvatske za vrijeme Drugog svjetskog rata i njemačke okupacije Slovenije bila je dio južne granice njemačkog Reicha. Granica je bila označena graničnim kamenima, a ...Njemačka je granično područje osigurala visokom žičanom ogradom i drugim tehničkim barijerama čiji su ostaci vidljivi i danas. Prelazak granice bio je otežan, što je za lokalno stanovništvo predstavljalo velik izazov jer su mnogi bili tzv. dvovlasnici. Krijumčarenje je dovelo do mnogih ilegalnih prelazaka granice što je rezultiralo brojnim smrtnim posljedicama, prije svega zbog mina. One su bile velik problem još dugo nakon završetka rata.
Današnja granica između Slovenije i Hrvatske za vrijeme Drugog svjetskog rata i njemačke okupacije Slovenije bila je dio južne granice njemačkog Reicha. Granica je bila označena graničnim kamenima, a Njemačka je granično područje osigurala visokom žičanom ogradom i drugim tehničkim barijerama čiji su ostaci vidljivi i danas. Prelazak granice bio je otežan, što je za lokalno stanovništvo predstavljalo velik izazov jer su mnogi bili tzv. dvovlasnici. Krijumčarenje je dovelo do mnogih ilegalnih prelazaka granice što je rezultiralo brojnim smrtnim posljedicama, prije svega zbog mina. One su bile velik problem još dugo nakon završetka rata.
Denne artikkelen undersøker utbredelsen og betydningen av det pedagogiske meritteringssystemet som beskrevet i Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Artikkelen bygger på en ...nasjonal kartlegging av meritteringsordningens utbredelse i norsk UH-kontekst og en analyse av evalueringsrapporter om merittering ved tre norske utdanningsinstitusjoner. Meritteringsordningen er etablert ved 30 av utdanningsinstitusjonene. 230 ansatte har fått status som merittert underviser. Dette utgjør 36,6 % av søkerne. Analysen av meritteringsordningens betydning på de tre universitetene viser at merittering er viktig for de meritterte selv. Ordningen oppfattes som en anerkjennelse av arbeid med undervisning, den kan være karrierefremmende, og søknadsarbeidet bidrar til økt refleksjon og bevissthet omkring undervisning. Institusjonelt er ordningen ønsket velkommen. Likevel brukes de meritterte i liten grad som ressurser i organisasjonen etter tildelt status. Dette kan henge sammen med at fokus til nå primært har vært på å etablere ordningen og knyttes til forståelsen av både merittering og kvalitet i høyere utdanning. Det er fremover behov for å etablere og realisere et hybrid perspektiv på merittering. For å utnytte meritteringsordningens potensial og bidra til at ordningen setter institusjonelle spor, er det nødvendig å koble meritteringsordningen tettere til strategisk arbeid med utdanningskvalitet. Det er også vesentlig at en merittert underviser gis handlingsrom i sin rolle og kan være inspirator i etableringen av mer autonome mikrokulturer i organisasjonen. Dette er av betydning for at meritteringssystemet også skal fungere som et tiltak for å skape en felles kvalitetskultur.
PDF
